Utfor komfortsonen, @Steinbruphotography

Jeg får veldig mye rare DM’s på insta, alt ifra personer som vil være slaven min til tilbud om musikkvideoer og shoots. Jeg har aldri tenkt tanken på at feks fotoshoots er noe jeg ville gjøre, helt frem til jeg mottok en melding fra Joachim i begynnelsen av Februar. Dersom man sjekker han ut på instagram “Steinbruphotography”, så ser man at han er dyktig, i tillegg hadde jeg bare en følelse på at dette var noe som ville vært bra for meg.

Bildet ovenfor er tatt fra shooten med Joachim /Steinbruphotography <3 Verdens hærligste fyr!

De siste to, tre årene har jeg slitt veldig mye med meg selv og min egen selvfølelse, noe jeg enda dealer med. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å beskrive det, for det jeg som oftest deler er når jeg er på toppturer eller finner på slike gøye ting, mens jeg snakker aldri om de dagene jeg takker nei til sosiale sammenkomster kun fordi jeg føler meg som dritt, eller den gutten jeg lot gå fordi jeg aldri turte satse, kun fordi at jeg føler meg som ett null, eller de dagene jeg går uten mat, eller de dagene jeg spiser meg ihæl – Det er en vanskelig balanse akkurat det der, og jeg har et veldig anstrengt forhold til mat. Da jeg gikk til utredning for bipolarlidelse våren 2017 fikk jeg også høre at jeg hadde en slags spiseforstyrrelse, men jeg vil ikke akuratt kalle det for det. Alt sitter jo kun i mitt eget hode, som feks da jeg skulle ta en operasjon i Januar og tenkte at dette skulle være en ny start for meg, nå skulle jeg endelig få det fint, men for å få det fint måtte jeg slutte og spise. Delvis fordi jeg ville ned i vekt, og delvis fordi jeg er redd for mat (Reagerer på mye matvarer som gir meg store smerter), så det jeg gjorde var å slutte å spise i 9 dager, før jeg “tok til ved” igjen.

Et behind the scene bilde tatt av Ida, under shooten min Joachim. Det er så morsomt å se forskjellen på når noen legger ut et bilde i bikini, eller i undertøy. Ca samme plagg, men det er likevell så mye værre i undertøy… Hvorfor?

Jeg har prøvd alt mulig for å få et bedre forhold til meg selv, men av og til tror jeg bare man må gi litt faen og kaste seg ut av komfortsona si, for der har jeg virkelig grodd fast de siste årene. Så der stod jeg inne på et lite hotell rom nesten helt naken sammen med en helt ukjent person og bestevenninna mi, og følte meg så bra – innvendig! Jeg har vært den personen som tviholder på dyna for å dekke meg til, livredd for å vise meg selv til bare fuck it – Jeg er som jeg er, så enkelt som det.

Jeg bruker selv veldig mye tid på instagram, og der er det ikke gutter jeg “stalker”, eller er rundt å ser på, det er jenter! Man skulle nesten tro jeg var lesbisk, men jeg er ikke det altså, men jeg bare elsker å se jenter som stråler av trygghet, som ser rå bra ut utifra utstrålingen deres, og som lykkes her i livet. Så om noen vil kalle meg oppmerksomhetsyk, hore eller whatever, værsegod. Om noen endrer synet sitt på meg som person på grunn av et bilde, så kjenner dere meg ikke uansett for et bilde har ingenting med meg som person å gjøre, og en kropp trenger ikke ha noe tilknyttning til noe seksuelt, langt ifra 🙂

Kanskje kommer det et eget innlegg med bildene fra shooten etterhvert, om det er noe dere vil se?

Ellers så håper jeg dere får en fin dag, og at vi alle kan begynne og være mer snille med hverandre og godta at vi alle er forskjellige, noe som er helt okei så lenge vi selv har det bra med valgene man tar.

Spraytan #Linettshudpleie.

På torsdag i sist uke hadde jeg booket meg en time hos Nancy på Linettshudpleie for Spraytan, like etter at timen var booket reklamerte de for vårtilbud med 30% på blant annet spraytan så det passet meg helt supert. Jeg hadde enda ikke vært der etter at de har åpnet salongen i ett nytt bygg like bort forbi forige sted. Nå holdet de til i andre etasje i athene bygget på åmot, der hadde de fått det så utrolig fint!

Bildet er tatt rett etter spraytanen, hos Linettshudpleie.

Jeg hadde booket meg denne timen siden jeg skulle ha en shoot på fredagen, og føler meg alltid så mye bedre med litt brunfarge på kroppen. Overfladisk men sant. Jeg er den typen som aldri kan bli brun nok, og skulle mer enn gjerne vært født med en annen hudfarge. Jeg har også satt meg et mål om å slutte og ta solarium, igjen! Jeg er helt vill på det der. På en uke kan jeg bruke rundt 1000 kr kun på solarium, i tillegg så går dette veldig ut over huden min. Jeg vil jo aller helst at den skal holde seg fin så lenge som mulig, så da er det virkelig på tide at jeg tar tak i problemet. Etter all denne grillingen i solariummet så mistenkte tatoværen at jeg gikk på “barbie dop”, mens de på jobb spurte hvilken slevbruning jeg hadde brukt. Bestemor derimot, hun kjenner meg såpass at hun sa “Så brun du er, solarium du har tatt?” Hehe. Men så lenge spraytan og selvbruningskremer finnes så burde det ikke bli noe problem å slutte, vi får krysse fingrene for det.

Bildet ovenfor er et av bildene fra shooten sammen med Joachim Goa Steinbru (@Steinbruphotography på insta, verd og sjekke ut!) Han er helt rå på det han driver med, så utrolig dyktig!

Selv om jeg fremdeles har brunfargen fra sist spratytan så har jeg allerede booket meg en ny time hos Nancy med spraytan idag, sammen med Ida. De kjører ett venninnetilbud på 290, noe som virkelig er verdt det. Nå kan vi reise brune og blide til DK på fredag 🙂

#Yolo

Hola ppl! Endelig tok jeg meg litt tid igjen til å logge innom her. De siste nesten to månedene har kun gått til jobb, trening og “hjemmeværende”. Jeg har vært lite sosial og for det meste brukt de få helgene jeg har hatt fri på å legge meg til å sove ifra alt mellom klokken 20 – 22. Jeg har kjent på hele kroppen lenge at den har vært sliten, så nå når jeg endelig føler meg “i form” igjen, så har det vært fantastisk med en uke fri til å koble av alt og bare være. Det er en av de mange fordelene med å jobbe turnus, der jeg ofte har en fri uke innimellom. Jeg har funnet på så mye gøy både med familie og venner de siste dagene som jeg virkelig kan leve lenge på. Alt ifra toppturer, familiebesøk, roadtrips, fotoshoot, shoppingsturer og husplanlegging. Er det dette som kalles balanse? Hehe.

Fredagen tok jeg turen til Stavanger sammen med ei venninne, der jeg hadde en shoot på sola kl 12. Jeg har grugledet meg så lenge til dette, men turte endelig å ta steget. (Jeg kommer til å lage et eget innlegg om dette etterhvert). Det hele gikk så mye bedre enn forventet, og jeg er så glad for at jeg bare kastet meg i det. Etter shooten tok vi en rask tur innom Kvadrat for litt mat og shopping der vi plutselig fant ut at vi skulle ta en spontantur til Vigeland på “storfest” der spelloppmaker, ingenting og rotlaus skulle spille. Av erfaring så er det alltid spontanfyllene som blir gøyest og alt lå til rette for en bra kveld.

Vi fikk komt oss hjemover etter noe som føltes som en evighet på bilturen der vi havnet midt i rushen. Ferdig stelt for kvelden var jeg allerede så da var det bare å få komt seg til Lyngdal så Ida kunne få gjort seg klar, før vi tok turen videre til Vigeland.

Tenk at denne lille frøkna som er nesten 8 åt yngre enn meg skulle vise seg å bli en av mine aller nærmeste venninner, på 6 året. Jeg er så evig takknemlig for det og alle sprellene vi finner på sammen <3 Ikke bare har vi det gøy, men vi kan også ha de dypeste og mest seriøse samtalene sammen. Virkelig gull verdt!

 

Ellers skal jeg ærlig innrømme at jeg fikk ikke med meg en eneste sang, og har ganske så blackout fra denne kvelden, men ut ifra snap så ser det ut som jeg har hatt det gøy, haha. Jeg drikker ikke så ofte alkohol fordi jeg blir så sykt dårlig, og kroppen er ødelagt i ei uke etter. Så med tanke på denne helga, der Danmark står for tur på fredag igjen, så tenker jeg bare… Hjelp. Men det blir nok bra, og det blir ivertfall leeeenge til neste gang etter dette, det kan jeg skrive under på allerede 😛

Håper helgen deres har vært fin, og startet på uka har vært bra <3

Trollpikken.

Tidligere i år var jeg med ett par venninner til “trollpikken”, i ryfylkeheiane. Siden den gang har jeg lovet barna og ta de med en gang, og endelig fikk vi komt oss bort, sammen med søskenbarnet mitt og sønnen hennes. Dette er en liten tur på rett under 5 km til og fra parkeringplassen, og passer perfekt for barn.

Ett par timers kjøring, ett par timers tur, strålende sol, matpause og is på hjemveien i godt selskap, skikkelig onsdagshygge <3

Nå er jeg nettopp ferdig på nattevakt, klar for å gripe denne dagen – uten søvn. Jeg har så altfor mye å gjøre idag, før jeg tar helt frihelg sammen med favoritten min. Gjett hvem som skal være glad da klokken passerer leggetid for små (og store) ikveld. Måtte dere ha en fin dag, nyt den!

Ukens catch’up

På søndag hadde pappa bursdag og hadde blitt hele 49 år. Helt sykt å tenke på at vi snart har vært uten han i 20 år. Jeg tenker fremdeles på hvordan livet hadde vært dersom han hadde vært her med oss, og tror aldri jeg klarer å legge bort disse tankene. Samtidig tror jeg noe av det viktigste jeg har lært meg her i livet er å gi slipp, for mennesker tar andre veier både via døden, men også levende. Vi fikk iallefall satt ned noen hvite roser på grava, sammen med noen lys. En liten sannhet er at jeg er oftere på grava til broren min, enn jeg er hos pappa, selv om de ligger rett ved siden av med kun bestefar liggende i mellom. Hos pappa er jeg kun på bursdag, og døds dato / måneden.

På tirsdag tok jeg en ny tatovering, med en liten tekst midt på magen! Som alltid er det Svenni (Svennis tattoo) i Lyngdal jeg går til. Videre den dagen tok jeg en spontantur til Kristiansand sammen med ei venninne for litt shopping, kos og hygge. Det trengtes virkelig<3

Også ble jeg stoppet i storkontroll av veivesenet på vei til jobb igår, jeg var sikker på at jeg var fuckt der. Av alle feil som bilen min har fortiden, som at jeg kjører på 3 19toms piggdekk, 1 sommerhjul, stor sprekk i frontruta etter at en lastebil sprutet en stein på meg i forbi farten, samtidig som bilen knirker både fremme og bak med noen grisehylende bremser, disco av varsel lamper har jeg også men alt de hadde å klage på var et lite klistermerke i frontruta. Snakk om å slippe billig unna. Jeg har iallefall booket meg enda en time på verkstedet. Jeg lovet meg selv at når jeg hadde kostet på den bilen 200K så var det nok, jeg ga tross alt ikke mer enn 76(?) for den, men det føles liksom forsent å snu nå?

OG jeg har visst slengt meg på en aldri så liten tur til Danmark i påska, jeg har faktisk aldri på mine 26 år vært på drikketur der. Jeg får alltid høre av venninnene mine som bor andre steder at de aldri får meg ut av bygda for å drikke, og det stemmer ganske bra, haha! Men nå er #RusseJea klar :))

 

Ellers har jeg jobbehelg på planen, både nattevakt og cubus. Det er stortsett det dagene mine går til, jobb, toppturer og familie, en fin balanse <3 Sååå, nå vil jeg bare ønske dere ei riktig god helg <3

“Dette livet er ikke for alle”

Vi vet alle at livet ikke varer evig og vi vet aldri hva morgendagen vil bringe, men som liten hadde jeg en litt annen teori, enn hva som skjer i det virkelige liv. Jeg trodde døden var noe som skjedde når man ble gammel, etter at man hadde levd et helt liv til det fulle og siste. Jeg rakk ikke å bli eldre en seks år før jeg fikk oppleve at dette ikke stemte, da jeg plutselig mistet pappaen min. Jeg kom over en artikkel igår med overskriften “Det er et helvete å miste en forelder, så ikke si at jeg må “komme meg over det”, dette vil jeg påstå å si at gjelder uansett hvem man mister, forelder, søsken, familie i seg selv eller venner. I den artikkel om hun som mistet pappaen sin av kreft sier hun “Noen sier at sorg er en «prosess». Jeg er ikke enig. Dette ordet innebærer at at sorgen har et sluttpunkt, men det stemmer rett og slett ikke. Man sier ikke bare plutselig, «Yes! I dag har jeg sluttet å savne min pappa” og det er så sant!

Jeg har mistet mange, og av mine to nærmeste var det pappaen min da jeg var seks år gammel, og broren min når jeg var 23 år gammel. Det verste man kan få fortalt fra andre er “du kommer over det”, eller “tiden leger alle sår”. Jeg opplevde dette tidlig i livet og ble veldig fort en “voksen” person som raskt fikk andre perspektiver på livet. Det å gå igjennom en sorg etter å ha mistet noen som betyr så mye for deg er virkelig noe av det verste livet har å komme med, og det finnes dessverre ingen sluttfrist på når det “går over”, fordi det gjør det aldri. Det er og forblir en sorg du bærer med deg videre i livet, et tomrom som alltid vil finnes der, med en smerte som alltid vil være vond.

Både pappa og lillebroren min døde av selvmord, men jeg ser på deres valg som to helt forskjellige, og har en helt annerledes og dypere sorg til broren min, en jeg har for pappa. Til pappa har jeg alltid båret en bittersorg til, uansett hvor rart det kan høres ut. Jeg har selv opplevd mye, og jeg har selv – heldigvis for mange år siden, kjent på den følelsen at jeg ikke vil leve mer, og videre hatt det utrolig vondt med meg selv. Årene på ungdomsskolen er helt ærlig de verste årene i mitt liv, men det er også de årene jeg aldri har fortalt en eneste sjel om hva jeg gikk igjennom, hvilke følelser jeg hadde og hvilken smerte jeg følte – Det var et rent helvete som jeg er så glad for er over. Det er noe jeg aldri kommer til å prate om, og det spiller ingen rolle lenger fordi jeg overvant det hele og ble en så sabla bra person som jeg er den dag i dag! Det jeg vil frem til er, at jeg skjønner at han har hatt det veldig vondt med seg selv og at livets slutt kan virke som eneste utvei, men når man har to barn, så skjønner jeg ikke hvordan det vonde kan overvinne alt det gode. Hvordan man kan ønske å reise fra to små barn som virkelig hadde trengt pappaen sin. Hvorfor vi ikke var nok.

Etter at jeg mistet pappa har jeg alltid levd med en frykt for at noen andre nært meg skulle velge å ta livet sitt, og jeg har alltid kjent på en vond følelse at det blir å skje. Etter at lillebroren min begynte i første klasse fikk jeg et stort behov for å passe på han, at han stod opp på morgenen, gjorde klart skolemat, passet på at han kom seg trygt frem og slik varte det til jeg gikk over på ungdomsskolen. Han har alltid vært en svært sårbar gutt, om han var nedfor kunne man se det på hele han. Det er så hjerteskjærende å se når de du er glad i har det vondt, og det var noe han ofte hadde. Etterhvert som han ble eldre å begynte på vgs så begynte han å tilbringe mer tid utenfor dørene her hjemme og var ofte sammen med venner. Det var som en ny gutt, og man kunne som oftest se et skikkelig gledes smil på den gutten.

Likevel hadde jeg alltid denne frykten i bakhodet, den frykten som jeg hadde båret på siden jeg var liten. Den frykten som slo meg midt i ansiktet en sommerdag i august 2014. Det er en samtale jeg aldri kommer til å glemme, og det verste med det hele var at jeg var ikke overasket, det var som forventet. Det var bare så utrolig vondt å få høre det. Han kom ikke lengre enn “Du vet det pappa prøvde på”… før tårene mine fosset nedover kinnene der vi stod parkert på ei busslomme like utenfor leiligheten til en kompis av oss, der han skulle på fest. “Jeg har også prøvd på det”, fortsatte han. “Dette livet er ikke for alle, og det er ikke noe for meg”. Jeg hører fremdeles disse ordene på repeat i mitt eget hode, og de er fremdeles, så lenge etterpå – like hjerteskjærende, selv om jeg er utrolig takknemlig for at han var ærlig med meg og åpnet seg opp så mye og fortalte meg alt.

Jeg kjenner hvordan det knytter seg i hele halsen av å skrive dette innlegget. Klumpen i magen føles mye større ut enn det å gå høygravid, og den er der for livstid. Jeg visste på forhånd hva som kom til å skje, jeg visste at uansett hva jeg gjorde så ville det ikke endre noe, men jeg klarte ikke å la være for å kjempe, sammen med resten av familien.

En snap jeg sendte til mamma en av alle de gangene hun var urolig <3

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid kjent på den følelsen at dette kom til å skje, jeg har alltid tenkt på hvordan jeg kommer til å reagere, hvordan jeg skal håndtere noe så jævlig. Hvordan jeg skal være forberedt, blir man egentlig forberedt på noe slikt? I et helt år kjempet vi, og på det året prøvde han flere forsøk tidligere uten å lykkes, helt frem til oktober 2015.

Denne sorgen går aldri over, men den varierer. Noen dager ser jeg tilbake på alt det gode å kan le litt for meg selv, mens noen dager gråter jeg mens jeg ser jeg tilbake på alt det vonde vi opplevde og det å ikke ha en så viktig person her med meg, med oss. Hans død minnet meg på så mange ting fra barndommen som jeg hadde fortrengt helt, og det ble som å gå igjennom alt på nytt. Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne fått en siste klem, et siste farvel, eller bare et brev å se tilbake på. Det finnes de dagene der man bare skulle ønske man kunne klikke på next, i håp om at neste dag blir bedre.

For et savn </3

Uka som gikk;

Mandag > Jeg gikk av nattevakt 5/5, gikk direkte til norskeknuten, før jeg gikk videre til Hamrevarden sammen med ei venninne. Etter det hadde jeg ei mil på mølla før jeg gikk videre til et møte angående boligen jeg skal kjøpe. Jeg kom meg til slutt i seng like over klokken 18, og ble sovende til klokken 08 dagen etter. Den søvnen trengtes virkelig etter nattevaktsperioden.

Tirsdag > Startet dagen med en tur til norskeknuten før jeg satte meg i bilen og la ut på en roadtrip mot Vennesla, der besøkte jeg ei venninne og hennes sønn og kjæreste. Alltid like koselig å komme på besøk der, få litt baby kos og catche up litt. Planen var egentlig å avslutte dagen med ei økt på mølla, men istedenfor møtte jeg noen kompiser og var litt sosial for engangs skyld. Jeg var ikke hjemme igjen før etter paradise så da var det rett i seng.

Onsdag > Startet dagen med en tur til norskeknuten, før jeg gikk hjem for å stelle meg. Videre satte jeg meg i bilen atter en dag for en roadtrip sammen med ei venninne. Jeg hadde en time på Aleris i Stavanger, og var å så på kjøkken like etter, før vi avsluttet turen med noe mat på Kvadrat.

Torsdag > Dagen startet med en tur til norskeknuten, før jeg fikk unnagjort mila på mølla. Videre stelte jeg meg før jeg hadde ei vakt på Cubus i Flekkefjord. Avsluttet kvelden  først på besøk hos ei venninne så hos en av de mest fantastiske kvinnene jeg vet om, for litt kjøkkentegning. Sååå spennende!

Fredag > Startet dagen med en tur til norskeknuten, videre ei mil på mølla før jeg gikk ut en tur til bestemor og spiste middag med henne. Etter det ble det noen timers søvn før nattevakt.

Lørdag > Gikk av fra nattevakt og rett til norskeknuten, før jeg tok sol og stelte meg før neste jobb på cubus. Like før jeg startet på Cubus fikk jeg en telefon om jeg kunne jobbe denne natten også, noe jeg selvsagt ville, dermed ble det enda mer jobb før denne frøkna fikk skjønnhetssøvnen sin.

Søndag > Ferdig på nattevakt kl 7, og fikk enda en ekstra en dermed har jeg seks på rappen nå fordelt med 4 Cubusvakter på disse dagene. Planen var egentlig å gå til norskeknuten og ha en skikkelig selvpleie dag, (det trengs!), men ble heller byttet ut med masse søvn! Nå har nettopp E kommet hjem og kveldsmaten står for tur, før jeg tar men enda ett par timers søvn før natt 3/6 ikveld.

Denne uka har virkelig vært bra! Jeg har fått jobbet mye samtidig som trenings motivasjonen har vært på topp, måtte det bare fortsette slik. Håper at uka deres har vært minst like fin <3

 

 

Serietips; Very cavallary.

Riktig god mandags morgen til dere. Jeg tenkte å starte denne uka med et serie tips til dere, for nå har jeg endelig funnet en ny bra jenteserie som kan ses på tv2 sumo. Er det noen som husker The hills og Laguna beach som gikk på mtv for noen år siden? Jeg har faktisk alle seriene på dvd fremdeles. Disse er noen skikkelige jenteserier, og det er ingenting jeg liker bedre! I de senere årene så har jeg savnet serie som disse, gossip girl, OTH osv, så kom gjerne med det om du har et godt serietips til meg.

I denne serien handler det om Kristin som i de tidligere seriene har vært kjent for å være den frekke frøkna som alltid kom med drama mens i hennes nye serie “Very Cavallary” så er hun blitt voksen, gift og har tre barn. Hun gjør det også rå bra på jobbfronten og har nettopp startet opp en butikk og nettbutikk med sitt eget merke; Uncommon James. Selv om Kristin nå er blitt voksen følges også denne serien med drama, både i jobb situasjoner og privat. Jeg må bare si at jeg digger den “nye” Kristin, så voksen og reflektert. Denne serien gir en skikkelig good vibes og et motivasjons boost til å jobbe enda bedre både med seg selv, i jobb sammenheng og mål her i livet.

Jeg så de 8 episodene fra sesong 1 rett etter hverandre, og har nettopp startet på sesong 2, der har episodene nettopp begynt å blitt lagt ut så foreløpig er det bare to stk. Jeg tror og håper det kanskje kommer ut ett par episoder til idag, krysser fingrene!

Jeg er nettopp ferdig med femte og siste nattevakt og skal bare få meg ett par times søvn før jeg er klar for å kickstarte denne uka med topptur og et viktig møte senere idag. Håper denne mandagen behandler dere bra <3

Kill em with kindness

“De maser så fælt om å spise sunt, hva med å snakke sunt om hverandre?”  > Enkel_poesi < 

Jeg leser ofte igjennom kommentarfelt både på facebook, instragram, bloggere og på nett generelt, og der finnes det så mye som bare får meg til å bli sittende å måpe. Jeg klarer ikke å forstå hva andre mennesker får ut av å skrive så mye dritt om et annet menneske, mennesker de ikke en gang kjenner! La oss for eksempel ta når lenkene til “Er du smarte en årets paradise deltakere” ble delt der kommentarer som “Foreldrene må være super stolt av sine avkom”, “Hjernedøde ungdommer” og andre kommentarer rettet til de enkeltes utsende. Altså, utsende er en ting man ikke skal fikse på, men det er helt okei å slenge dritt om andres utsende? Alle disse kommentarene var fra godt voksne mennesker, de fleste har både barn og barnebarn selv. Jeg kjenner jeg blir så sint, og ikke minst flau! Den dagen jeg ser mamma kommenterer noe slikt, da altså. Jeg er veldig enig i de som bekymrer seg ovenfor hvilke “forbilder” barna vokser opp med, men hvilke forbilder er de som sitter foran enn skjerm og lø på med dritt?

Det foregår så mye dritt slenging og mobbing på sosiale medier både til offentlige personer, men også barna som går på skolen, og dette skremmer meg så sykt mye! Jeg har alltid gruet meg til den dagen gutten min skulle begynne på skolen, og håper hver eneste dag at han skal slippes å utsettes for noe vondt. Slike ting er hjerteskjærende for mammahjerte, og det samme kjenner jeg på når jeg ser så mye vondt som foregår. Tenk om vi bare klarte å være snille med hverandre, for en verden det hadde vært.

Vil ikke vi alle være den beste versjonen av deg selv? Gjør det som er best for deg da 🙂  Gud altså. Jeg er så glad for jeg omringes av mennesker som gir meg positivitet og good vibes som holder fokus på oss selv og hvordan vi gjør det i livet fremfor alle andre! 

Roadtrip, uvær og girl’night.

Riktig god onsdag til dere, fra ei skikkelig glad jente! Vi er allerede halvveis til helg, men for min del starter “helgen” litt idag, jeg har nemlig jobbehelg og går på inatt frem til mandags morgen. Jeg har vært borte i to uker nå, og gleder meg så til å komme tilbake igjen, ikke minst til å komme inn i de faste rutinene. Jeg er jo et skikkelig rutine menneske sånn ellers. I tillegg har jeg mottatt en skikkelig glad nyhet som jeg gleder meg så til at alt går helt i boks, og veien videre kan begynne.

Jeg og venninne skulle ha en koselig roadtrip til Stavanger igår, der jeg hadde en kontroll time hos Aleris. Vell, denne turen ble alt annet enn koselig for å si det mildt. Jeg mottok en sms dager før fra Gjensidige med uværsvarsel med svært mye regn og sludd og burde kanskje allerede da booket om timen min. Men optimist som jeg er, hentet jeg Ida på skolen og durte i vei mot Stavanger. Vi kom ikke lengre enn Flekkefjord før vei føret begynte å bli dårlig, fra vi var kommet til Moi var strekningen derfra til Ålgård helt forferdelig! Jeg er aldri redd for min egen kjøring på et slikt føre, men man vet virkelig aldri hvem man møter langs veien. Vi kom til en tofelt, der veien var vanskelig å kjøre på da det både var speilglatt, samtidig som veibanen var fylt med masse slafs der snøen dalte ned i tykke lag, og jeg kjørte naturligvis deretter. Jeg tror jeg kjørte i 50 / 60, der to lastebiler legger seg ut for å ta forbi på det føre, jeg tror ikke jeg kødder visst jeg sier vi fikk 20 kg snø over bilen, jeg hadde null sikt samtidig som deres forbi kjøring ga oss et støt og bilen begynte å snurre frem og tilbake, så mens de kjører forbi så vi nesten kræsjer, der vi ligger sidelengs, så tar også en annen bil forbikjøring, ER DET OVERHODE MULIG? Vi hadde ikke mulighet til å rekke timen jeg hadde i Stavanger og bestemte sammen med han jeg skulle til, at det beste var å snu, og få en ny time en annen dag. På hjemveien fra Ålgård møtte vi på en lignende situasjon igjen. Jeg tror ikke jeg har vært så redd i hele mitt liv før.

Legg merke til at han som ligger bak meg kjører i 40, så vi kjørte rimelig sent også 🙂 Vi fikk iallefall kommet oss hjem, og byttet ut denne Stavangerturen med litt hus kikking og en liten girl’night. Apropos hussnakk, nå må jeg springe ut døren og videre på en husvisning, sammen med familien. Gleder meg til å vise de valgene mine.

Ha en fin onsdag videre dere <3