Liten husoppdatering.

Nå begynner det å skjer ting her gitt! Den rosa ytterdøren min er endelig blitt satt opp, trappen som det var evig lang leveringstid på er på plass og kjøkkenet ankom på fredag som var. Neste steg for min del blir å sette sammen kjøkkenet, jeg kjenner jeg gruer meg allerede til akkurat det! Jeg har hatt så mye kluss med Ikea at i helgen gikk hjem igjennom hvert eneste artikkel nr og krysset av på hva jeg hadde fått og ikke, og det manglet enda en god del. Jeg blir så oppgitt av akkurat det der, men det ordner seg til slutt. Jeg skal være så glad den dagen det står innflyttningsklart.

Sjekk den fine døra mi! Altså, åh.. Den er så fin. Det beste av alt? Det var faktisk ikke mitt forslag, men hell ya om jeg var med på det! Jeg har jo tenkt tanken på en rosa dør men tenkte det kanskje ble litt for mye, men det synes jeg ikke denne ble. Det er veldig viktig for meg og ha et hus som beskriver meg, er jo tross alt jeg som skal trives der, sammen E. Han er foresten like glad i døra som meg, gøy med noe som ikke alle har 🙂

Fargekodene i huset blir svart, gull og rosa! Mine tre favoritter. Jeg har allerede begynt å se på møbler og funnet en del jeg vil ha, og det blir så bra!

På bildet over ser dere hva jeg skal kose meg med som er montering av kjøkkenet. Litt digg er det å gjøre slike ting selv (med god hjelp selvsagt). Tror resultatet blir amazing!

Ovenfor er stua, jeg elsker at det er høyt til taket. Nå mangler det enda mye men det kommer seg for hver dag som går. Jeg er evig glad for at jeg valgte å kjøpe hus via tøffelgata, så dersom du er på husjakt anbefales de virkelig! Så greie å ha med å gjøre og arbeidet finnes det ingenting å klage på 🙂

Neste husoppdatering blir nok når kjøkkenet er på gang, wee!

Planene for Juli.

Selv om vi allerede er kommet til den syvende dag i denne mnd, så har disse dagene for det meste blitt tilbringt hjemme med sykdom, så nå kan det bare gå en vei og det er oppover! Jeg har mye som skjer denne måneden som jeg gleder meg så til, blannt annet;

Bli frisk(!!!) Forhåpentligvis blir jeg det innen juli iallefall, helst nå. Jeg er så lei av å gå å være konstant kvalm, svimmel, holde på å besvime og magesmerter, samtidig som kroppen er skikkelig svak fortiden. Jeg er heletiden trøtt og sliten, uten å ha gjort noe særlig. Jeg pådro meg også en hjernerystelse etter å ha gått i bakken sist helg, hva som skjedde der aner jeg ikke.  Jeg vet faktisk ikke hvorfor jeg er sånn, og foreløig har ikke legene funnet ut noe heller. Jeg savner så å trene skikkelig og generelt bare holde meg i masse aktivitet. Og før noen begynner å spekulere i det, jeg er ikke gravid bare så det er sagt selv om det nesten skulle føles slik.

Rudskogen, jeg reiser allerede på tirsdag og blir til søndag. Jeg har vært litt frem og tilbake om jeg skal være med eller ikke pga formen, men jeg tenker jeg blir heller med, så får jeg bare ta hensyn til kroppen og prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg har jo gledet meg til dette i et helt år nå, største høydepunktet jeg har om sommeren.

Skru kjøkken og velge ut bad, det nærmer seg innflyttning med stormskritt nå og jeg er så klar for å flytte for meg selv igjen! Det blir helt fantastisk å flytte inn i noe helt nytt. Jeg angrer litt på at jeg var så høy i hatten å tok på meg kjøkkenskruing selv, heldigvis får jeg god hjelp. Jeg har virkelig noen fantastiske mennesker i livet mitt som stiller opp, alltid! Kjøkkenet er svart, med marmor benkplater og gull håndtak og knotter. HERREGUD DET BLIR SÅ SABLA FINT!

Reise på en liten tur / ferie med barna, akkurat når og hvor er fremdeles under planlegging så det blir spennende og ikke minst koselig! Jeg vil aller helst at vi alle reiser bort sammen.

Ny shoot, med flinkeste Joachim / steinbru photography. Jeg var på en tidligere i mars(?) tror jeg det var, planen er å få til en ny en igjen i slutten av juli.

Ellers består tiden min av mye jobb (akkurat nå er jeg sykemeldt) og få klart huset til innflyttning, med andre ord så skjer det en del i tiden fremover, og jeg har virkelig ikke tid til å være syk nå. Ææh, kryss fingrene sammen med meg, hehe. Finnes ikke noe værre enn når kroppen ikke fungerer, samtidig er jeg glad for det bare er “småting” som plager meg, og ikke noe alvorlig. Der er jeg virkelig heldig, og det er noe jeg setter pris på hver eneste dag. Jeg kjenner og vet om så mange som går igjennom helt hjerteskjærende ting, og det er så forferdelig å tenke på, så jeg for min del skal absolutt ikke klage <3

Håper dere alle får en suuuper fin sommer!! <3 

#Madlady

Jeg har blitt helt hektet på vinyl klær fortiden og synes det er så kult! Da Nina Glimsell kom med en ny kolleksjon på Madlady var jeg nøtt til å bestille hjem ett sett fra henne, + ett par bukser. Eneste minuset er at man får jo ikke brukt disse klærne med mindre man er på festival eller noe, noe jeg sjeldent er. Jeg skal iallefall til Rudskogen på gatebil i år som blir det eneste jeg drar på denne sommeren, kaaanskje de kan være med i kofferten der? Foreløpig ser det ut som vi får et fint vær, så jeg krysser fingrene! Det er ingenting som er bedre enn gatebil, sol, venner og shaker <3

Lisa Anckarman har også nettopp sluppet ut en ny kolleksjon med Vinyl kjole, skjørt og topp. Ribecka kommer også snart med enda en ny kolleksjon, hennes er mer chill som man kan bruke til hverdags, og jeg elsker det! Madlady har så mye kult på nettsiden deres, noe litt utenom det vanlige.

Buksene jeg har på meg på bildet under fant jeg ikke igjen på nettsiden, men jeg mener på at de er fra Lisa sin kolleksjon om ikke jeg tar helt feil.

Jeg har fått en del spørsmål om håret mitt, og det er det Mariel som har fikset på en frisørsalong som heter Cosmo i Flekkefjord. Hun hadde desverre sin siste arbeidsdag 28 juni og har nå flyttet til Oslo, en plass jeg tror hun vil gli rett inn! Jeg reiser gjerne til Oslo for å fikse håret mitt hos henne + masse girltime, for å si det sånn! Vi har jo vært bestevenner i hele 20 år nå, og jeg er så takknemlig for henne <3

Vell, nå skal jeg snart ut en tur med kidsa så med det ønsker jeg dere en fin lørdag <3 Vær snille med hverandre og ta vare på hverandre <3

 

Baksiden.

Jeg fikk en melding en gang av en jente som svarte meg på en story jeg la ut på snapchat som videre utviklet seg til en liten samtale. Dette er kun ei jeg har på snap, som jeg ikke kjenner og aldri har møtt. Hun syntes jeg var så heldig, jeg var alltid glad og gjorde så mye gøy, slike meldinger har jeg egentlig fått mange av. Og ja, jeg er virkelig heldig for alt jeg har og får oppleve. Jeg er ofte glad, og til tider sosial sammen med vennene mine. Jeg har mye å være takknemlig for, men vi vet alle at livet ikke er helt rosa. Man kan ha alt man noen gang har kunnet ønsket seg og drømt om, men det betyr ikke en shit når den mentale helsa er dritt.

Greia med å være bipolar er egentlig ganske enkelt samtidig som det er så vanskelig. Det værste med det er at det går ut over mine nærmeste. De skulle virkelig hatt en diplom for å holde ut til tider, og jeg har virkelig funnet de beste som tar vare på meg og bryr seg på ekte! En annen ting som ikke er noe særlig er når mennesker som ikke kjenner meg, bruker diagnosen mot meg, jeg synes det er en ting man virkelig ikke skal legge seg opp i, eller har noe med.

Hele bipolar diagnosen er en evigvarende berg og dalbane. Jeg kan være uthvilt på ett par timer for å så gå tre, fire døgn uten noen form for søvn. Kroppen er trøtt mens hode jobber for fult. Jeg kan være spontan, energifull og overglad, til å falle sammen på et knips og ikke orke noe annet enn å hjem til sengen. Jeg kan stå opp og bestige fem fjelltopper i ett kjør, vaske ned huse og trene hjemme uten problem, mens jeg også kan ha dager der det å komme seg ut av sengen er en stor kamp som nærmest kan virke umulig.

Det skremmer meg at så mange har tatt livet sitt eller kjørt livet sitt rett i grus grunnet denne sykdommen. Så jeg føler meg heldig som har det som jeg har det. Jeg vil aldri dø, men jeg vil ofte stenge med inne alene. Det er vondt å kjenne på smerten det gir meg og påminnelsene om alt jeg har opplevd her i livet, samtidig som det er godt å vite motivasjonen det gir meg videre. For hver gang jeg faller sammen så vet jeg at jeg reiser meg sterkere igjen, og jeg kan ikke annet enn å bli en enda bedre versjon av meg selv. Jeg pleier ofte å si “Jeg er bipolar”, men jeg er ikke bipolar, jeg har bipolar, og akkurat det er forskjellen man må lære seg å leve etter.

“Jeg brenner for mer åpenhet, for å fjerne den siste rest av det tabubelagte ved det å være psykisk syk. Så det å være bipolar har slett ikke bare vært noe negativt i livet mitt. På mange måter er jeg litt takknemlig også.”

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg ville med dette innlegget, men det var godt å få ut litt av tankene som hindrer meg i å sove akkurat nå. Godnatt <3