Portrett tatovering.

Riktig god morgen dere! Siden sist har jeg fått fire nye tatoveringer, tre av dem er bare for gøy med en ananas på magen, “Gôra kaos og Lemonade” mens den fjerde og siste er en jeg har hatt planlagt i noen år nå, som betyr veldig mye for meg.  Endelig fikk jeg tatt den og den ble tatt på pigmentet tatovering og skjønnhet i Farsund. Jeg hadde aldri vært der før, men hørte rykter om at de var gode på portretter, og det stemte! Jeg er så fornøyd både med arbeidet og kundeservicen deres.

Bilde kvaliteten på disse bildene er ikke så bra, i virkeligheten ser det helt likt og ekte ut. Man ser til og med voksen i håre, noe som var så typisk han. Jeg vurderer litt å ta et portrett av pappa på den andre leggen, dersom jeg finner et tydelig nok bilde, noe jeg nesten tviler litt på. Han var jo ikke akrautt så glad i å bli tatt bilder av, noe som er litt synd når man mister de tilig. Men det er som det er, kommer det et portrett så oppdaterer jeg dere på det.

Ellers håper jeg dere får en fin dag! Jeg har en som er å skrur kjøkkenet mitt på vegg idag også, så det nærmer seg kjøkken ferdig nå, jeg gleder meg sååå til å se det ferdige resultatet! God helg <3

For 20 år siden.

Det er helt sykt at det er 20 år siden pappa valgte å forlate oss. Det som er mest fucka, om det er lov å si? Er at han valgte å forlate sine to barn. Når jeg var liten følte jeg veldig på et enormt savn, men etterhvert som jeg har blitt eldre har det utviklet seg til skuffelse og uendelig med spørsmål. Det er så mange ganger jeg hadde trengt pappaen min, og da er det så sårt når ulike situasjoner oppstår og jeg vet at alt hadde vært anderledes om han bare hadde vært her, som da jeg begynte på å skru kjøkkenet mitt, ble sittende i 4 timer med ett skap, som jeg hadde skrudd feil på. Da måtte jeg til slutt innom en tur på baderomsgulvet for å felle noen tårer av frustrasjon. Utrolig teit, men sant. Slike hendelser skjer ofte. Det var så mye han skulle ha lært meg, hjulpet meg med og i det heletatt bare vært der. Bare det å se meg vokse opp, få barn og i det heletatt. Jeg ble en ung mor, og ikke engang det fikk han opplevd, det å bli bestefar. Ikke fikk mitt barn heller opplevd han, det er så trist.

Jeg har jo selv fått barn, verdens hærligste gutt – så det er et valg jeg aldri kunne tatt. Jeg har opplevd så mye vondt oppigjennom at jeg lærte underveis hva jeg aldri skulle utsette mitt eget / egne barn for. Livet mitt fikk en helt ny vending den dagen jeg ble mamma. Graviditeten kom som et stort sjokk og kanskje på den tiden i livet der det passet dårligst, men jeg angrer ikke ett sekund på valget jeg tok og jammen meg gikk det med graviditet, fødsel og nyfødt over all forventning mens jeg fullførte 2 år på vgs samtidig. Akuratt det er jeg så sykt stolt over. Fra å være en drittunge med dårlige karakterer og mye fravær, til å bli ansvarsfull å bare få gode karakterer og lite fravær. Livet handlet ikke bare om meg lengre <3

Veien hit til der jeg er i dag har ikke vært problemfritt, tvert i mot – slik har vi det alle fra tid til annen. Jeg har selv hatt det beintøft helt fra jeg var liten og har stått i mange vansklige stormer, også nå de siste månedene. Jeg er egentlig som en åpen bok, men det finnes selvfølgelig ting jeg aldri prater om, som jeg ikke har fortalt til noen uansett hvor vanskelig det har vært å bære på. Men jeg kunne aldri ha gjort det mot min sønn, som pappa gjorde mot oss, og tror meg – livet mitt har vært langt ifra lett, og det er alltid noe, det føles som om jeg aldri får en “pause” fra det.

Selvmord er ikke det rette valget, fordi man kaster sin smerte over på de man har rundt seg. Jeg tror visst man hadde klart å tenkt litt på hvordan de man har nært seg ville hatt det uten personen, på den måten de evt hadde valgt å forlate livet på, så hadde man kanskje klart å funnet en annen løsning. Jeg håper iallefall det.

Long time no see.

Jeg er tilbake, etter en laaang pause. For litt siden gikk det opp for meg at sommeren allerede er over, og da ble jeg litt trist siden jeg har brukt mesteparten av sommeren på å ligge i sengen. Formen min har vært skikkelig dårlig i lang, lang tid. Endelig er jeg på bedringensvei, men det har virkelig tatt tid. Jeg er egentlig ganske tom nå når det kommer til blogging og innlegg, jeg føler jeg er litt “over” det samtidig som det er et greit tidsfordriv og deilig å få ut litt tanker av hodet. Så om dere har noen tips til meg om hva dere vil lese om, så gjerne legg igjen en kommentar så fikser jeg det 🙂

Ellers er det mye som har skjedd disse siste månedene, jeg tenkte kanskje og oppdatere dere på de gode tingene etterhvert, så snakkes vi snart igjen <3