<3

Noen dager er bare ekstra vonde og de kommer så plutselig. Jeg tenker så ofte på min brors død, hva han tenkte med, hva som egentlig skjedde, eller gjorde så det skjedde. Jeg leter så etter svar, svar som mest sannsynlig ikke finnes. Likevel klarer jeg ikke å slå meg til ro med det, jeg føler bare på kroppen at det må være ett eller annet vi har oversett. Jeg vet ikke helt hvorfor, men plutselig fant jeg ut at jeg skulle google navnet hans, bare for å se hva som kommer opp. Der ser jeg at under er det mest søkte “Per Inge Egeland ulykke”, så jeg klikket meg inn der og fikk frem alle “avis artiklene” som ble skrevet fra den dagen, og jeg blir dratt rett tilbake som om det var igår. Også begynner jeg, og det jeg gjør er egentlig å pine meg selv. I to timer satt jeg å bladde igjennom hele facebook veggen hans, fra nå til han opprettet den i 2010, dette gjør jeg faktisk flere ganger i året, og jeg blir sittende og gråte og le om en annen. Alle bilder, videoer, bursdagsgratulasjoner, statuser og de meldingene som ble skrevet på veggen hans fra da han døde, og fra de to forsøkene han hadde før han klarte det.

Jeg hadde virkelig den beste broren jeg kunne ha ønsket meg, og jeg skulle så inderlig ønske at jeg fikk beholde han livet ut <3 Kanskje er det Pia som gjør at jeg tenker litt ekstra på han idag, hun er fremdeles ikke blitt bedre og jeg skal så fort dyrlegen åpner ta kontakt med de igjen. I mellomtiden krysser jeg fingrene <3

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg