Utfor komfortsonen, @Steinbruphotography

Jeg får veldig mye rare DM’s på insta, alt ifra personer som vil være slaven min til tilbud om musikkvideoer og shoots. Jeg har aldri tenkt tanken på at feks fotoshoots er noe jeg ville gjøre, helt frem til jeg mottok en melding fra Joachim i begynnelsen av Februar. Dersom man sjekker han ut på instagram “Steinbruphotography”, så ser man at han er dyktig, i tillegg hadde jeg bare en følelse på at dette var noe som ville vært bra for meg.

Bildet ovenfor er tatt fra shooten med Joachim /Steinbruphotography <3 Verdens hærligste fyr!

De siste to, tre årene har jeg slitt veldig mye med meg selv og min egen selvfølelse, noe jeg enda dealer med. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å beskrive det, for det jeg som oftest deler er når jeg er på toppturer eller finner på slike gøye ting, mens jeg snakker aldri om de dagene jeg takker nei til sosiale sammenkomster kun fordi jeg føler meg som dritt, eller den gutten jeg lot gå fordi jeg aldri turte satse, kun fordi at jeg føler meg som ett null, eller de dagene jeg går uten mat, eller de dagene jeg spiser meg ihæl – Det er en vanskelig balanse akkurat det der, og jeg har et veldig anstrengt forhold til mat. Da jeg gikk til utredning for bipolarlidelse våren 2017 fikk jeg også høre at jeg hadde en slags spiseforstyrrelse, men jeg vil ikke akuratt kalle det for det. Alt sitter jo kun i mitt eget hode, som feks da jeg skulle ta en operasjon i Januar og tenkte at dette skulle være en ny start for meg, nå skulle jeg endelig få det fint, men for å få det fint måtte jeg slutte og spise. Delvis fordi jeg ville ned i vekt, og delvis fordi jeg er redd for mat (Reagerer på mye matvarer som gir meg store smerter), så det jeg gjorde var å slutte å spise i 9 dager, før jeg “tok til ved” igjen.

Et behind the scene bilde tatt av Ida, under shooten min Joachim. Det er så morsomt å se forskjellen på når noen legger ut et bilde i bikini, eller i undertøy. Ca samme plagg, men det er likevell så mye værre i undertøy… Hvorfor?

Jeg har prøvd alt mulig for å få et bedre forhold til meg selv, men av og til tror jeg bare man må gi litt faen og kaste seg ut av komfortsona si, for der har jeg virkelig grodd fast de siste årene. Så der stod jeg inne på et lite hotell rom nesten helt naken sammen med en helt ukjent person og bestevenninna mi, og følte meg så bra – innvendig! Jeg har vært den personen som tviholder på dyna for å dekke meg til, livredd for å vise meg selv til bare fuck it – Jeg er som jeg er, så enkelt som det.

Jeg bruker selv veldig mye tid på instagram, og der er det ikke gutter jeg “stalker”, eller er rundt å ser på, det er jenter! Man skulle nesten tro jeg var lesbisk, men jeg er ikke det altså, men jeg bare elsker å se jenter som stråler av trygghet, som ser rå bra ut utifra utstrålingen deres, og som lykkes her i livet. Så om noen vil kalle meg oppmerksomhetsyk, hore eller whatever, værsegod. Om noen endrer synet sitt på meg som person på grunn av et bilde, så kjenner dere meg ikke uansett for et bilde har ingenting med meg som person å gjøre, og en kropp trenger ikke ha noe tilknyttning til noe seksuelt, langt ifra 🙂

Kanskje kommer det et eget innlegg med bildene fra shooten etterhvert, om det er noe dere vil se?

Ellers så håper jeg dere får en fin dag, og at vi alle kan begynne og være mer snille med hverandre og godta at vi alle er forskjellige, noe som er helt okei så lenge vi selv har det bra med valgene man tar.

#Yolo

Hola ppl! Endelig tok jeg meg litt tid igjen til å logge innom her. De siste nesten to månedene har kun gått til jobb, trening og “hjemmeværende”. Jeg har vært lite sosial og for det meste brukt de få helgene jeg har hatt fri på å legge meg til å sove ifra alt mellom klokken 20 – 22. Jeg har kjent på hele kroppen lenge at den har vært sliten, så nå når jeg endelig føler meg “i form” igjen, så har det vært fantastisk med en uke fri til å koble av alt og bare være. Det er en av de mange fordelene med å jobbe turnus, der jeg ofte har en fri uke innimellom. Jeg har funnet på så mye gøy både med familie og venner de siste dagene som jeg virkelig kan leve lenge på. Alt ifra toppturer, familiebesøk, roadtrips, fotoshoot, shoppingsturer og husplanlegging. Er det dette som kalles balanse? Hehe.

Fredagen tok jeg turen til Stavanger sammen med ei venninne, der jeg hadde en shoot på sola kl 12. Jeg har grugledet meg så lenge til dette, men turte endelig å ta steget. (Jeg kommer til å lage et eget innlegg om dette etterhvert). Det hele gikk så mye bedre enn forventet, og jeg er så glad for at jeg bare kastet meg i det. Etter shooten tok vi en rask tur innom Kvadrat for litt mat og shopping der vi plutselig fant ut at vi skulle ta en spontantur til Vigeland på “storfest” der spelloppmaker, ingenting og rotlaus skulle spille. Av erfaring så er det alltid spontanfyllene som blir gøyest og alt lå til rette for en bra kveld.

Vi fikk komt oss hjemover etter noe som føltes som en evighet på bilturen der vi havnet midt i rushen. Ferdig stelt for kvelden var jeg allerede så da var det bare å få komt seg til Lyngdal så Ida kunne få gjort seg klar, før vi tok turen videre til Vigeland.

Tenk at denne lille frøkna som er nesten 8 åt yngre enn meg skulle vise seg å bli en av mine aller nærmeste venninner, på 6 året. Jeg er så evig takknemlig for det og alle sprellene vi finner på sammen <3 Ikke bare har vi det gøy, men vi kan også ha de dypeste og mest seriøse samtalene sammen. Virkelig gull verdt!

 

Ellers skal jeg ærlig innrømme at jeg fikk ikke med meg en eneste sang, og har ganske så blackout fra denne kvelden, men ut ifra snap så ser det ut som jeg har hatt det gøy, haha. Jeg drikker ikke så ofte alkohol fordi jeg blir så sykt dårlig, og kroppen er ødelagt i ei uke etter. Så med tanke på denne helga, der Danmark står for tur på fredag igjen, så tenker jeg bare… Hjelp. Men det blir nok bra, og det blir ivertfall leeeenge til neste gang etter dette, det kan jeg skrive under på allerede 😛

Håper helgen deres har vært fin, og startet på uka har vært bra <3

Ukens catch’up

På søndag hadde pappa bursdag og hadde blitt hele 49 år. Helt sykt å tenke på at vi snart har vært uten han i 20 år. Jeg tenker fremdeles på hvordan livet hadde vært dersom han hadde vært her med oss, og tror aldri jeg klarer å legge bort disse tankene. Samtidig tror jeg noe av det viktigste jeg har lært meg her i livet er å gi slipp, for mennesker tar andre veier både via døden, men også levende. Vi fikk iallefall satt ned noen hvite roser på grava, sammen med noen lys. En liten sannhet er at jeg er oftere på grava til broren min, enn jeg er hos pappa, selv om de ligger rett ved siden av med kun bestefar liggende i mellom. Hos pappa er jeg kun på bursdag, og døds dato / måneden.

På tirsdag tok jeg en ny tatovering, med en liten tekst midt på magen! Som alltid er det Svenni (Svennis tattoo) i Lyngdal jeg går til. Videre den dagen tok jeg en spontantur til Kristiansand sammen med ei venninne for litt shopping, kos og hygge. Det trengtes virkelig<3

Også ble jeg stoppet i storkontroll av veivesenet på vei til jobb igår, jeg var sikker på at jeg var fuckt der. Av alle feil som bilen min har fortiden, som at jeg kjører på 3 19toms piggdekk, 1 sommerhjul, stor sprekk i frontruta etter at en lastebil sprutet en stein på meg i forbi farten, samtidig som bilen knirker både fremme og bak med noen grisehylende bremser, disco av varsel lamper har jeg også men alt de hadde å klage på var et lite klistermerke i frontruta. Snakk om å slippe billig unna. Jeg har iallefall booket meg enda en time på verkstedet. Jeg lovet meg selv at når jeg hadde kostet på den bilen 200K så var det nok, jeg ga tross alt ikke mer enn 76(?) for den, men det føles liksom forsent å snu nå?

OG jeg har visst slengt meg på en aldri så liten tur til Danmark i påska, jeg har faktisk aldri på mine 26 år vært på drikketur der. Jeg får alltid høre av venninnene mine som bor andre steder at de aldri får meg ut av bygda for å drikke, og det stemmer ganske bra, haha! Men nå er #RusseJea klar :))

 

Ellers har jeg jobbehelg på planen, både nattevakt og cubus. Det er stortsett det dagene mine går til, jobb, toppturer og familie, en fin balanse <3 Sååå, nå vil jeg bare ønske dere ei riktig god helg <3

“Dette livet er ikke for alle”

Vi vet alle at livet ikke varer evig og vi vet aldri hva morgendagen vil bringe, men som liten hadde jeg en litt annen teori, enn hva som skjer i det virkelige liv. Jeg trodde døden var noe som skjedde når man ble gammel, etter at man hadde levd et helt liv til det fulle og siste. Jeg rakk ikke å bli eldre en seks år før jeg fikk oppleve at dette ikke stemte, da jeg plutselig mistet pappaen min. Jeg kom over en artikkel igår med overskriften “Det er et helvete å miste en forelder, så ikke si at jeg må “komme meg over det”, dette vil jeg påstå å si at gjelder uansett hvem man mister, forelder, søsken, familie i seg selv eller venner. I den artikkel om hun som mistet pappaen sin av kreft sier hun “Noen sier at sorg er en «prosess». Jeg er ikke enig. Dette ordet innebærer at at sorgen har et sluttpunkt, men det stemmer rett og slett ikke. Man sier ikke bare plutselig, «Yes! I dag har jeg sluttet å savne min pappa” og det er så sant!

Jeg har mistet mange, og av mine to nærmeste var det pappaen min da jeg var seks år gammel, og broren min når jeg var 23 år gammel. Det verste man kan få fortalt fra andre er “du kommer over det”, eller “tiden leger alle sår”. Jeg opplevde dette tidlig i livet og ble veldig fort en “voksen” person som raskt fikk andre perspektiver på livet. Det å gå igjennom en sorg etter å ha mistet noen som betyr så mye for deg er virkelig noe av det verste livet har å komme med, og det finnes dessverre ingen sluttfrist på når det “går over”, fordi det gjør det aldri. Det er og forblir en sorg du bærer med deg videre i livet, et tomrom som alltid vil finnes der, med en smerte som alltid vil være vond.

Både pappa og lillebroren min døde av selvmord, men jeg ser på deres valg som to helt forskjellige, og har en helt annerledes og dypere sorg til broren min, en jeg har for pappa. Til pappa har jeg alltid båret en bittersorg til, uansett hvor rart det kan høres ut. Jeg har selv opplevd mye, og jeg har selv – heldigvis for mange år siden, kjent på den følelsen at jeg ikke vil leve mer, og videre hatt det utrolig vondt med meg selv. Årene på ungdomsskolen er helt ærlig de verste årene i mitt liv, men det er også de årene jeg aldri har fortalt en eneste sjel om hva jeg gikk igjennom, hvilke følelser jeg hadde og hvilken smerte jeg følte – Det var et rent helvete som jeg er så glad for er over. Det er noe jeg aldri kommer til å prate om, og det spiller ingen rolle lenger fordi jeg overvant det hele og ble en så sabla bra person som jeg er den dag i dag! Det jeg vil frem til er, at jeg skjønner at han har hatt det veldig vondt med seg selv og at livets slutt kan virke som eneste utvei, men når man har to barn, så skjønner jeg ikke hvordan det vonde kan overvinne alt det gode. Hvordan man kan ønske å reise fra to små barn som virkelig hadde trengt pappaen sin. Hvorfor vi ikke var nok.

Etter at jeg mistet pappa har jeg alltid levd med en frykt for at noen andre nært meg skulle velge å ta livet sitt, og jeg har alltid kjent på en vond følelse at det blir å skje. Etter at lillebroren min begynte i første klasse fikk jeg et stort behov for å passe på han, at han stod opp på morgenen, gjorde klart skolemat, passet på at han kom seg trygt frem og slik varte det til jeg gikk over på ungdomsskolen. Han har alltid vært en svært sårbar gutt, om han var nedfor kunne man se det på hele han. Det er så hjerteskjærende å se når de du er glad i har det vondt, og det var noe han ofte hadde. Etterhvert som han ble eldre å begynte på vgs så begynte han å tilbringe mer tid utenfor dørene her hjemme og var ofte sammen med venner. Det var som en ny gutt, og man kunne som oftest se et skikkelig gledes smil på den gutten.

Likevel hadde jeg alltid denne frykten i bakhodet, den frykten som jeg hadde båret på siden jeg var liten. Den frykten som slo meg midt i ansiktet en sommerdag i august 2014. Det er en samtale jeg aldri kommer til å glemme, og det verste med det hele var at jeg var ikke overasket, det var som forventet. Det var bare så utrolig vondt å få høre det. Han kom ikke lengre enn “Du vet det pappa prøvde på”… før tårene mine fosset nedover kinnene der vi stod parkert på ei busslomme like utenfor leiligheten til en kompis av oss, der han skulle på fest. “Jeg har også prøvd på det”, fortsatte han. “Dette livet er ikke for alle, og det er ikke noe for meg”. Jeg hører fremdeles disse ordene på repeat i mitt eget hode, og de er fremdeles, så lenge etterpå – like hjerteskjærende, selv om jeg er utrolig takknemlig for at han var ærlig med meg og åpnet seg opp så mye og fortalte meg alt.

Jeg kjenner hvordan det knytter seg i hele halsen av å skrive dette innlegget. Klumpen i magen føles mye større ut enn det å gå høygravid, og den er der for livstid. Jeg visste på forhånd hva som kom til å skje, jeg visste at uansett hva jeg gjorde så ville det ikke endre noe, men jeg klarte ikke å la være for å kjempe, sammen med resten av familien.

En snap jeg sendte til mamma en av alle de gangene hun var urolig <3

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid kjent på den følelsen at dette kom til å skje, jeg har alltid tenkt på hvordan jeg kommer til å reagere, hvordan jeg skal håndtere noe så jævlig. Hvordan jeg skal være forberedt, blir man egentlig forberedt på noe slikt? I et helt år kjempet vi, og på det året prøvde han flere forsøk tidligere uten å lykkes, helt frem til oktober 2015.

Denne sorgen går aldri over, men den varierer. Noen dager ser jeg tilbake på alt det gode å kan le litt for meg selv, mens noen dager gråter jeg mens jeg ser jeg tilbake på alt det vonde vi opplevde og det å ikke ha en så viktig person her med meg, med oss. Hans død minnet meg på så mange ting fra barndommen som jeg hadde fortrengt helt, og det ble som å gå igjennom alt på nytt. Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne fått en siste klem, et siste farvel, eller bare et brev å se tilbake på. Det finnes de dagene der man bare skulle ønske man kunne klikke på next, i håp om at neste dag blir bedre.

For et savn </3

Boss up lil’gurl

Det kommer dager i livet der du må minne deg selv på hvem du er og hvor langt du er kommet. Alt du har vært igjennom som du har overvunnet, alle feil og all lærdom. Uansett hvor klisjè det høres ut, så er vi alle rå bra! Jeg har hatt noen veldig vanskelige dager, og humøret har naturligvis vært deretter. Mye som skjer på en gang av ting som ikke alltid er så greit, og mange valg som skal tas for veien videre. Av og til glemmer jeg bare meg selv midt i alt kaoset, og da er det viktig å stoppe opp litt og tenke på akkurat det, seg selv. Så, de siste dagene har jeg tatt noen tak og lagt fokus på det som gleder meg;

 

Jeg har baket boller, med vaniljekrem! Yam, det beste jeg vet. En liten historie fra lørdagskvelden da jeg valgte å være med ut edru > Jeg hadde nettopp kjørt ei venninne fra festen vi var på til en annen, og før jeg skulle tilbake stoppet jeg innom Shell for å unne meg en skikkelig usunn bolle, (haha, det er så typisk meg!) Jeg gikk jo kledd i et skikkelig “fest antrekk”, og kommer inn der “Hey, har dere boller?” Til min store fortvilelse var de siste nettopp solgt i og med at det nærmet seg stengetid, så mens jeg snur meg mot utgangen for å finne noe annet søtt, sier dama i kassa “Hadet”, men neida, denne frøkna fant seg en sjokolade som en nødløsning, betaler, går ut og setter meg i den rosa bilen min. Lenge siden jeg har følt meg så dum.

Jeg har kjørt den lille veien ekstra til Flekkefjord for å ta sol der. Den ene solsengen de har der er helt rå, og virkelig verdt turen! I tillegg elsker jeg å kjøre bil med anlegget på bånn gnu, og bare la alt av tanker suse fritt. Jeg varierer mye hvilken spillelister jeg spiller, enten er det skikkelig triste sanger, ellers er det russemusikk, finnes ingen mellomting her. Haha! Sykt hvordan man kan styre humøret i en viss grad med hjelp av litt musikk.

Gått mange turer med gode venninner og snakket ut om alt som plager oss fortiden, og alt vi har å se frem til videre. Disse turene og samtalene er så gull verd! Jeg har også hatt noen turer til norskeknuten alene, noe jeg egentlig hater, men samtidig føles det så godt når man bare er kommet til toppet, og iallefall når man har kommet seg hjem igjen.

Første bilde er fra sist uke, været var så nydelig da! Fikk en skikkelig vår følelse, også plutselig bare… Hva faen, snø? Jeg vet vi kun var i slutten av februar og begynnelsen av mars, men likevel – Jeg er så gira på vår nå. Jeg har en følelse på at denne våren her blir bra(!)

Jeg har vært sminkefri hele uka, noe jeg som oftest er, og sett ut som dritt, og slikt har jeg følte meg også. Søskenbarnet mitt påpekte det igår, hvor slitne vi begge så ut. Dermed tok jeg meg en skikkelig spa kveld igår, og sminket meg skikkelig idag! Så overfladisk, men så sykt digg. Rart hvordan litt sminke kan føles på velværet av og til.

Ooog jeg fikk en skikkelig god nyhet igår! Nå ser jeg bare frem til ei ny uke og krysser fingrene for at det siste går i boks. Ha en fin lørdag så lenge <3

10 personlige spørsmål og svar.

Jeg fikk en kommentar med noen spørsmål jeg tenkte jeg kunne svare på, og la ut et “still meg spørsmål” på insta, der det gikk mye i det samme. Ut ifra de plukket jeg ut ti som jeg tenkte jeg kunne svare på, so here we go!

1. Hvordan finner du motivasjon til flere toppturer på én dag? Jeg klarer såvidt en i uka 🙈

Det er veldig opp og ned, egentlig. Jeg kan ha en periode der jeg ikke orker noen ting, mens jeg har perioder der jeg oser av energi. Jeg har en sykdom og noen helseplager som innimellom gjør det litt vanskelig for meg og fungere men jeg prøver å gjøre det beste ut av det og heller bare nyte når kroppen spiller på lag. Jeg er en person som ikke klarer å sitte i ro, og er veldig glad i å få brukt den. Jeg trives godt ute og synes det å gå turer gir meg så mye. Det viktigste er nok at jeg gjør det fordi jeg liker det. Tankene løper liksom fritt, enten det er med ei venninne og gode samtaler eller alene med podcast / musikk på ørene.

2. Hvordan kombinerer du flere jobber med trening, sosialt liv osv?

Mine dager er veldig hektiske, men det er noe jeg har valgt selv. Jeg trives best når ting går litt i ett, og har det best med meg selv når jeg jobber mye, trener regelmessig og koser meg masse med familien min. Innimellom har jeg dessverre litt for liten tid, enn det jeg skulle ønske til å være med venninner, men etterhvert som man blir eldre så er det litt sånn for alle tror jeg? Vi jobber, studerer, har familie liv, og koser oss når vi kan. Jeg skulle nok ønske at jeg var litt mer med menneskene rundt meg, enn det jeg faktisk er. Samtidig som jeg utnytter det fullt ut når jeg kan. Jeg er singel, og bare det føler jeg gir meg mer tid, det endrer seg nok den dagen jeg får en mann å bruke tid på.

3. Ikke et spørsmål men har veldig lyst til å høre mer om hvordan det var å bli mamma så ung 🙈Jeg kan si så mye som at det ikke var planlagt og jeg husker den dagen der graviditetstesten viste positivt som om det var igår, det var like før skolen begynte, og jeg ble sittende på badet å gråte. Det eneste jeg tenkte var at når går alt til helsike, for jeg var kun 16 år og hadde nettopp startet på videregående, hadde ingen utdannelse eller jobb og bodde fortsatt hjemme. Samtidig var abort aldri et alternativ, og på en måte så føltes det som om dette var ment til å skje. Jeg kunne aldri forestilt meg et liv uten. Det å bli gravid da endret meg, og hele livet mitt til det bedre. Jeg føler meg så sykt heldig, hver eneste dag. Vanskelig å svare kort på dette, dersom dere ønsker noe mer utdypende kan jeg heller fikse et eget innlegg.

4. Hvor mange gram silikon har du? Og kan du fortelle om den perioden når puppene var vonde? Husker du skrev et blogginnlegg om det for noen år siden, og hos de du opererte deg hos ikke ønsket å gi deg ny operasjon.

Veldig usikker på om jeg skulle ta med dette spørsmålet. Jeg skrev alle de negative bak delene basert på mine erfaringer i et innlegg på en tidligere blogg, og synes dette er noe man burde tenke veldig godt igjennom før man tar et slikt valg. Jeg skjønner godt at det finnes klinikker som har høyere aldersgrense enn 18 år. Selv har jeg vært veldig uheldig, og måtte nesten laget et eget innlegg for å forklart det siden det blir så mye, om noen er interessert i det? Jeg har operert to ganger der det har gått “galt”, og satser på alle gode ting er tre. Hehe! Jeg har 650 gram nå, under muskel.

Første gangen det gikk galt hadde jeg ingen smerter knyttet til dette, men utsendemessig hadde den ene lagt seg som en pølse. Altså alt lå i bunnen, dersom jeg gikk med feks trekant bikini så det ut som at jeg kun hadde et bryst. Andre gangen hadde jeg store smerter, det føltes som knivstikk under brystet, og jeg kunne kjenne hvordan implantatene lå løst inni der og flyttet på seg, både vondt og veldig ubehagelig.  Jeg fikk ikke dekket noen av disse, og har nå byttet til et trygt sted med garanti, som jeg er svært fornøyd med.

5. Vurderer du flere andre operasjoner? Nei, det gjør jeg ikke. Isåfall skulle det vært bekkenbruddene jeg har, som aldri har grodd. Jeg skjønner ikke at de valgte å ikke operere disse bruddene da jeg fikk de i starten av 2014, grunnet dårlig vær så de ikke kunne fly meg til Oslo, for å så la de gro av seg selv, noe de aldri gjorde.

6. Kunne du tenkt deg å vært med på reality programmer på TV? Ja, lett om jeg kunne! Samtidig har jeg fått noen tilbud på fotoshoter og musikkvideoer som jeg ikke har turt å takket ja til, sååå, er det nå man skal bli litt yolo?

7. Hvor kom den store bil interessen din i fra? Jeg tror det hele startet da mamma ble sammen med min tidligere stefar, da jeg var rundt 6 – 7 år gammel. Han hadde en del kule biler med anlegg i gjennom tidene. Jeg husker spesielt godt en opel vectra han hadde med sota ruter, lykter og anlegg, jeg følte meg så kul når jeg satt på i denne og var fast bestemt på at jeg skulle ha lik i rosa når jeg ble voksen. Siden har jeg alltid holdt det med at jeg skulle ha en rosa bil, akkurat hvilken bil det skulle være forandret seg litt gjennom tidene. Jeg vil også ha det ikke alle andre har, og liker og gjøre det “lille ekstra”. Eneste minuset er jo at jeg har jo ikke peiling på bil når det kommer til å få det til å fungere, jeg er bare all in for utsende, dermed er det en dyr “hobby” å dille med. Men fine biler, det liker jeg!

Det har også blitt min ting å holde på med, der jeg på en måte har pappa og lillebroren min med i tankene. Jeg og broren min delte jo denne interessen sammen <3

Golfen ovenfor kjørte faktisk jeg og stefaren min helt til Bergen for å hente. Den var verken kjørbar eller EU godkjent, så vi hadde den på tralle hjem før stefaren min fikset den for meg. Jeg husker når jeg så annonsen at den bilen skulle jeg bare ha, og når jeg bestemmer meg for noe så må det blir sånn, fortest mulig. Det hele endte med en bud runde på høyere en det bilen lå ute for i utgangspunktet.

8. Bmw eller audi? Man skulle kanskje trodd det hadde vært audi i og med at jeg har hatt to stk, og de begge er de bilene jeg har hatt lengst på rundt tre år, som var to biler jeg hadde lite problemer med og ikke kostet meg så mye. Men, ingenting kan måle seg med en bmw. Både på kjørekomfort og utsende. Jeg har hatt 4 til nå, og de alle har vært en drøm. Jeg savner fremdeles den røde E46en min som jeg var så dum og solgte. Den var så herja, samtidig som den var så god!

9. Er du singel? Jeg er singel ja, men jeg har kanskje et ekstra godt øye til en, kan man vell si…

10. Hvordan kommer man over kjærlighetssorg?  Ååh, her skulle jeg gjerne hatt ett fasit svar selv. Kjærlighet er så sykt vanskelig og ikke minst mektig(!) Jeg er fremdeles ikke over min, som har vart i over to år, men det er mye på grunn av at jeg ikke har villet tatt det valget og kommet over det, uansett hvor rart det kan høres ut. Jeg finner så mye trøst i smerten, og er så livredd for noe nytt. Det vil virkelig kreve mye av en “fremtidig mann” for å la meg slippe han inn, og det blir jo egentlig veldig feil.

Så det handler veldig mye om deg selv og hva du bestemmer deg for, og for min egen del så kjenner jeg at nå er det på tide å gi slipp på alt og komme meg videre. Jeg er på et så fint sted i livet mitt nå, og vil la det fortsette slik. Ikke bruk tid på å se tilbake på gamle bilder og minner, og prøv å ikke tenk så altfor mye på det. Fokuser på alt det som gjorde at det ikke gikk, og tenk at det finnes så mye annet bra her i livet om man bare lar det. Fokuser 100% på deg selv og det som gjør deg glad. Hold deg opptatt med jobb, skole, trening, familie og venner. Finn på masse, og bare nyt livet. Og plutselig møter du en ny person, spørsmålet er bare… Er du klar? Eller, det er iallefall mitt spørsmål nå.

Vell det var det, jeg ønsker dere en riktig så god mandag <3

Good vibes only.

Riktig god søndag til dere <3 Jeg må ærlig si at jeg alltid blir så klein når jeg skal starte et innlegg og pleier som oftest bare å gå rett på sak, for hva skriver man egentlig? Haha. Jeg håper i vertfall at dere har hatt en fin helg, det har iallefall jeg! Fredagen ble brukt til en skikkelig kosekveld med E og lillebror der vi laget oss en litt sen middag, poppet popcorn å så film til langt på kveld. Da lørdagen kom hadde regnet meldt sin ankomst, men det gjorde faktisk ingenting. Været har vært så fantastisk denne uka at man skal virkelig ikke klage, det ga oss bare en god grunn til å ha en kose dag innendørs.

På kvelden var jeg bedt på en jentefest hos ei venninne i Flekkefjord, der vi ble en fin gjeng på 9 stk. Jeg var edru denne kvelden, men koste meg minst like mye som resten og var der ifra start til slutt. Da gjengen skulle videre på utested ved midnatt, gikk jeg med to venninner til Harvest her i Kvinesdal for å se gledeskompaniet. Jeg vil nesten påstå at det faktisk er gøyere edru, enn full. For det første blir jeg ikke dårlig og for det andre så husker jeg alt. Så koselig å møte på så mange fine folk som man ikke ellers ser så ofte. Denne kvelden var virkelig koselig!

Jeg synes problemet ofte kan være at når man sier man skal være edru så får man den der “Nei du må jo drikke”, “Blir kjedelig visst ikke” og i hele tatt den der “hvorfor er du edru?”, jo hvorfor ikke? Jeg ble heldigvis ikke møtt med denne igår, og synes det er så viktig å gjøre det man selv føler for. Jeg er ikke så ofte ute, men har allerede vært ute fire ganger i år, og kjenner det holder for en liten stund.

Stor takk til Tina som stelte istand en koselig kveld for oss, og som har dratt meg på tur denne uka for å lufte alt mellom himmel og jord. Venner som henne er virkelig gull, Jeg er så heldig som har venner som står ved min side når sola skinner, men også mens uværet herjer. Det er slike mennesker man må fokusere på <3

Jeg fikk også noen spørsmål i et tidligere innlegg som jeg tenkte å laget et eget innlegg på, og svare på imorgen. Dersom dere har noen spørsmål, er det bare å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet så tar jeg det med 🙂

Singel / Forhold?

Etter at jeg ble singel i begynnelsen av 2017 var jeg fast bestemt på at jeg skulle bruke tiden etter på meg selv. Hjertet mitt, uansett hvor klisjè det høres ut som, tilhørte en annen, dermed tenkte jeg med meg selv at dette var noe som fikk ta den tiden det trengte på å komme over det. Jeg har egentlig aldri vært en person som har vært avhengig av andre på noen som helst måte. Jeg husker fremdeles da jeg var liten, etter at jeg opplevde samlivsbrudd mellom mamma og pappa, der vi måtte flytte fra vårt eget hjem og alt som skjedde i tiden etter, så tenkte jeg med meg selv at jeg skal aldri være avhengig av noen andre, jeg skal aldri trenge noen andre enn meg selv og jeg skal eie alt som er mitt. Som sju åring hadde jeg allerede bestemt at den dagen jeg fikk meg min egen bil, eget hus, eget alt – da skulle det være mitt, så sånn sett har jeg alltid hatt et godt “grunnlag”, om man kan si det slik? Jeg trivdes best i forhold før og har hatt to langvarige, men jeg har aldri vært den som har hatt kjæresten som første prioritering, eller den som aldri får nok tid med han. Jeg er veldig glad i alenetid, venninnetid, familietid og alt annet også, haha, så kommer liksom en eventuell kjæreste etter det.

I disse to årene etter har det vært skikkelig godt og ikke minst nødvendig å bare vært meg, og hatt fokus på meg selv. Det verste med å bli singel var egentlig det å måtte sove alene og vite at det ikke var noe person der når jeg våknet, verken ved siden av meg eller tilgjengelig på mobilen. Mens nå, jeg elsker å sove alene. Det kommer til å bli skikkelig rart den dagen jeg plutselig skal sove med noen andre igjen. Det som engang var min største trygghet har endret seg til at jeg selv ble mitt trygghets punkt, og akkurat det er skikkelig digg. Jeg synes forelskelse og kjærlighet er så sykt skummelt.

Jeg var nesten helt sikker på at jeg alltid kom til å føle det slik, og bare ville være alene. Jeg har E og kattene liksom, hva mer trenger man? ;p Men tiden endrer seg visst og det samme gjør jeg, for da jeg kom hjem idag kjente jeg skikkelig på at det hadde vært godt å hatt noen å kommet hjem til, noen å lagt mat til, og i det hele tatt bare noen å brukt tiden på. Kanskje har jeg blitt litt påvirket av alle venninnene mine som har havnet i lykkelige forhold, at jeg selv har begynt å cravet det litt, hvem vet… 🙂 Spesielt nå som jeg bor hjemme hos mamma, og kjenner jeg savner skikkelig å ha noe eget. Siden hun bestemte seg for å beholde barndoms huset som jeg egentlig skulle kjøpe, så er hus jakten i full gang, men jeg er jo så sykt kresen også, og ubesluttsom, som bilen jeg la ut for salg, jeg fikk bud  på den, men takket likevel nei. Haha, jaja! Den er jo min store kjærlighet enn så lenge <3

Denne mandagens tanker.

Jeg la meg skikkelig sliten og trøtt før klokken ti igår kveld, og stod ikke opp før klokken 1 idag – med en skikkelig ny giv og dose energi. Jeg har fri fra jobb frem til torsdag, og har ingen planer om å ligge på latsiden disse dagene. Det skjer så mye spennende fremover så her er det bare å hengi i og få ting gjort.

Alkohol og snapchat, eller sosiale medier generelt skulle ikke vært lov. Jeg skulle virkelig hatt en promille grense på mobilen min, eller bare lære meg og legge den bort. Herregud, den største angsten jeg får etter at jeg har vært ute er nettopp snapchat.

Angående punktet over her… Jeg har noen som ofte skriver til meg, som aldri har møtt meg men likevel vil det, etter at de har sett storyene mine som kommer ut dersom jeg er ute en gang. Altså, jeg hadde fått helt avsmak direkte etter alt vaset jeg kan finne på å legge ut. Hvem er hun liksom? I vertfall ikke meg, haha…

Jeg skjønner ikke hvordan noen orker å bruke så mye negativ energi på å være sur / irritere seg / bitter i det uendelige og aldri komme over det. Det må være så tungt og dra på. Jeg pleide å tenke at det ikke var bra at jeg tilgir fort, legger ting bak meg og går videre, men når alt kommer til alt så er det meg det hjelper, ikke vedkommende. Om dere skjønner?

Jeg er på et så godt sted i livet at jeg bare nyter. Man må av og til stoppe opp litt, tenke over hvordan ting er og hvordan man har det, hva som gjør man glad, og hva som ikke gjør, deretter må man rett og slett bare sortere ut det som gir en negativ innvirkning på livet, slike ting trenger man virkelig ikke, og så fort det er borte er det som om man blir 10 kg lettere, iallefall jeg.

Bildene er fra helgen der vi overrasket ei venninne som nettopp har blitt 25 år. Vi ble en jentegjeng på 15 stk ca, og det var så vellykket og gøy! Jeg storkoste meg, ja takk til flere slike kvelder.

Imorgen skal jeg faktisk gjøre noe helt sykt… Garantert ingen som hadde trodd dette, haha. “Gleder” meg til å vise. Nå venter mølla på meg så vi snakkes :-*

Morsdag.

Jeg er så evig takknemlig for at jeg er så heldig å ha en frisk og god kropp som har gitt meg muligheten til å bære frem et barn til verden, for ikke alle er like heldige, og akkurat det er helt grusomt. Jeg tenker ekstra på de som ikke har muligheten til å få barn selv og på de som har mistet sin kjære mamma og ikke lengre har henne i livet. Morsdag, farsdag, valentines er koselige dager, men det er viktig å vise kjærlighet til de rundt hver eneste dag. Ta aldri en eneste dag, eller menneskene du har i livet ditt for gitt. Man vet virkelig aldri hva den neste stunden bringer.

Jeg er så evig takknemlig for den fantastiske mammaen jeg har, som har lært meg livets viktige verdier og alltid gjort det beste for meg. Ikke minst for at hun er en fantastisk “besta” til den kjære sønnen min. Familie er noe som betyr alt, og jeg er virkelig så heldig med min.

E hadde ordnet morsdags gave til meg når jeg hentet han idag, den gutten min slutter virkelig aldri å imponere. Så omsorgsfull, kreativ og god! Mammahjertet mitt sprekker virkelig av stolthet. JEG ER SÅ HELDIG <3

Nå ser jeg frem til noen fine dager sammen med barna <3