Kjolejakt > Julebord – Jul – Nyttår

God morgen til dere, håper dere har sovet godt og får en fin start på dagen <3

Jeg klikket tilfeldigvis innom Nelly på fredag og begynte sånn smått og gå igjennom kjolene de har fått inn, etter at jeg så en på en annen blogg som jeg synes var så fin! Jeg går igrunnen aldri med kjole lengre, noe som nesten er litt rart siden jeg var ei skikkelig kjolejente før. Jeg gikk så og si aldri i trange bukser, jeg hatet det virkelig mer enn alt, så da var det strømpebukser og hverdags kjoler, hele tiden. Dersom jeg skulle ut hadde jeg en ekstra god grunn til å hive på meg en finere kjole og dolle meg skikkelig opp, noe jeg og ei venninne alltid gjorde! Det var good times det <3 Jeg brukte hver en anledning jeg kunne til å gå i kjole. Nå den dag i dag så går jeg sjeldent med kjole, det skjer liksom på jul og nyttår, kanskje i en bursdag om det er noe spesielt. Jeg føler det blir så sett rart på dersom man går i kjole og er litt ekstra pyntet dersom man bare drar ut feks? Det skal liksom være så basic med bukser og en fin topp eller hettegenser.

Uansett da, når det kommer til julebord, jul og nyttår så er jeg alltid sent ute med å finne meg kjoler og da er som oftest det meste utsolgt så jeg aldri ender opp med å finne en jeg virkelig MÅ ha, det blir bare en for å ha en. I år derimot så tenkte jeg å være tidlig ute. Jeg skal ikke på julebord sammen med jobben i år siden jeg allerede har bestilt en billett til noe annet før vi fikk vite datoen, jeg var heller ikke ifjord for da jobbet jeg, noe jeg ofte har gjort de tidligere årene.

Tilfeldigvis dukket det opp en invitasjon til et arrangement på facebook med “julebord”, som er en årlig tradisjon ei venninne har. Det er så koselig at hun steller i stand dette år etter år. Disse har jeg vært invitert til helt siden 2014 tror jeg, virkelig en koselig tradisjon. Tidligere har det ofte havnet samtidig som julebordet med jobb eller på min jobbehelg, men i år akkurat som i fjord så har jeg… FRI! Jeg har allerede kjolen klart også nå, bare litt gira 😛 Jeg har til og med sikret meg til jul og nyttår så da ligger jeg godt an.

Noen av kjolene som falt under mine favoritter ble disse;

Den siste her er veldig lik på den jeg hadde på meg julen 2014, som er den siste julen vi feiret med broren min, før han gikk bort. Jeg vet vi tok en del bilder, blant annet der han løfter meg. Jeg har ingen av disse bildene, og akkurat det er så sårt. Kunne gjerne tenkt meg og forstørret det stort og hatt det i ramme. Det hadde vært så fint! Men men…

Jeg vil i vertfall ønske dere en fin tirsdag! Håper dagen deres blir fin <3

Uken som gikk;

Akuratt nå; Ligger jeg på sofaen og er ikke helt iform, satser på å bli bedre asap.

Ukens tanke; Ååh, det har vært mange. Det har vært en uke med mange tanker, følelser og gråt. Familie uka var uten tvil hard, noe jeg har blogget om i de tidligere innleggene.

Ukens treningsøkt; Helt klart mandagen da jeg hadde 1,6 mil på mølla. Jeg var jo asted tirsdag til torsdags kveld og gikk på nattevakt i det jeg kom hjem fra familieuka. Formen er ikke bra så det har ikke blitt noe mer trening fra den mandagen der.

Ukens tur; Treningsmessig er det ingen, ellers må det bli kristiansand turen. Samtidig som opplegget vi var på var hardt, så bodde vi også der på hotell, møtte ei venninne som bor i vennesla og fikk kost oss litt på ettermiddagene.

Ukens favoritt mat; Ehm ikke akuratt at det er mat, men det har vært mye melkesjokolade og smågodt, haha! Håpløst.

Ukens kjøp; Tja, det går for det meste i ting til huset. Så det blir vell vippene fra duff lashes på blivakker da, haha.

Ukens ønskeliste; Den er vell lang, mangler fortsatt mye til huset men jeg er så treeeig.

Ukens positive; Tilbringe masse tid med familie og få sett onkel igjen. Så glad i de <3

Ukens negative; Det må være lite søvn og dårlig form.

Ukens irritasjonsmoment; Jeg kommer faktisk ikke på noe, for å være helt ærlig.

Ukens sang; Sidelove av Astrid S.

Ukens bilde;

Det må bli dette, fra siste dag i familien der vi endelig kunne senke skuldrene litt, snakke ut om alt og slappe av i slutten av dagen.

Mål for denne uken; Vaske ned huset til helgen, og bli sunnere igjen!

Ellers håper jeg denne uka blir bedre enn den forrige, og ønsker dere alle en skikkelig fin uke! Jeg fikk så mange fine kommentarer og meldinger på de tidligere innleggene i uka, og det setter jeg så stor pris på! Dere er gode <3

Lån, hus og bil!

NB, dette innlegget blr forhåndskrevet på fredag, da jeg ikke hadde noe plan om å få meg bil med det første, men nå tror jeg kanskje jeg har funnet en, haha.. Rart hvordan ting kan snu så fort.

Da jeg kjøpte huset skiftet jeg også bank, det er faktisk andre gangen jeg skifter bank. Dette var i hovedsak at denne banken kunne tilby meg det beste lånet, som nemlig er sparebanken sør her i Kvinesdal. Selv om jeg er alene og også har en sønn på 9 år som vil si ekstra utgifter så er det godt å se at mye og hardt arbeid lønner seg, for jeg har fått en ganske så god sum i lån 😛

Sparebanken sør har vært helt fantastiske, det er virkelig en bank jeg kan anbefale videre dersom man skal kjøpe hus eller bare trenger et lån, tips og råd – De hjelper deg med alt og er alltid løsningsorienterte. Jeg er jo også uten bil fortiden men er så heldig å få låne mamma sin, der var de også behjelpelige med at jeg kunne få et godt lån og ordnet alt så det står klart dersom jeg vil kjøpe meg en bil igjen, uten at jeg selv spurte om det. Så vi får se da, per dags dato er ikke bilkjøp noe jeg stresser med, med mindre jeg ser en bil som jeg føler at jeg MÅ ha. Jeg burde kanskje starte på biljakten nå som jeg flytter ifra mamma til mitt eget hus, så jeg slipper å være avhengig av hun dersom jeg skal på jobb eller noe annet. Hm, vi får se hva det ender opp med 🙂 Jeg må jo ærlig innrømme at nå som jeg ser bimmeline er rundt å ruller så savner jeg henne litt, selv om folien er av og hun nå er sølv.

Men så var jeg skikkelig lei av hun også. I et helt år var jeg egentlig klar for å selge henne. Hun var håpløs på glatta, i tillegg til en veldig gammel min, som også har vært vrak. Den er jo dømt til å gå til helsikke med alt mulig og nærmest være mer på verksted enn hjemme. Det er en del billigere uten henne, for å si det sånn. Foresten, jeg liker hvordan jeg kaller henne i menneske form med hun og henne, haha! Det var jo min lille baby <3

Ellers da når vi først er innom lån og hus og valg som vil påvirke fremtiden, for en liten tid tilbake ble jeg spurt om hvordan jeg ser livet mitt om 10 år frem i tid, jeg ble egentlig helt stum mens jeg prøvde å tenkte ut noe men kom frem til at jeg ikke visste. Jeg fikk et nytt spørsmål om hvordan jeg ser det om 5 år til, og jeg visste fremdeles ikke hva jeg skulle svare. Jeg er litt den som tar det dag for dag og ikke planlegger lenger frem enn ei uke sikkert. Haha, jeg vet ikke helt om det er en bra eller dårlig ting at jeg lever her og nå og tar resten som det kommer. Iallefall da denne personen beskrev hvordan h*n så forann livet sitt om fem år, så tenkte jeg egentlig at jeg tenker det samme, så da hadde jeg plutselig et svar alikevell. Det var igrunnen ganske interessant, og det gjorde meg mer bevisst. Feks og ha noen langsiktige mål med hvor man vil i livet, og spesielt dersom man finner seg en partner, at man er på likt sted med hvor man er og hva man vil, ellers kan det jo krasje helt. Så dagens lille tanke fra meg.

Håper dere får en super fin dag <3

Frivillig innlagt på ARA – Gjesteinnlegg.

God morgen <3 Idag er jeg så heldig å få dele et gjesteinnlegg om hvordan det er å rusavhengig, og legge seg frivillig inn på ARA. 

Folk flest tror det å bli rusfri er lett men desverre så er det ingen selvfølge å klare og bli rusfri. Det krever MYE pågangsmot. Jeg er selv i behandling og jeg er innlagt på Basis døgn. Jeg er en mann/gutt på 22 år (kall det hva dere vil) som har vært rusavhengig siden jeg var 16 år gammel. For dere som ikke vet hva basis er så er det en intens og omfattende behandling som har en varighet på 6-8 uker alt eller hva som er nødvendig for pasienten. Basis er en behandling som består av en gruppe som er selvstyrt ca 60% tiden som består av flere pasienter med rus problemer (alkohol eller narkotika).

Jeg hadde nylig familie-uke, og mange tenker at det er en koselig uke der familien er samlet men det er feil. Denne uka var veldig tøff både for meg som pasient og for min flotte familie. Som det blir sagt så skal familien sitte og skrive et brev der de skal nevne en eller flere hendelser de har opplevd meg ruset, de har da sjangs til og fortelle meg ting de kanskje ikke har hatt lyst og spørre meg om før. Jeg skal sitte rettet mot de i en stol hvor det sitter 1 person om gangen forran meg, jeg har også avlagt en muntlig ærklæring på at jeg er villig til og kun lytte uten og avbryte (selv om det er noe som blir nevnt som jeg kansje er uenig i). Jeg skal bare sitte der som en statue rett og slett, og dette er andre dagen i familieuka, men for meg er det første dagen siden familien har en god del praktisk teori og informasjon dagen før. Det var helt jævelig rett og slett, jeg var så langt i kjelleren etter det som ble sagt, selv om jeg visste at det var hardt og at jeg fortjente det, så var det alikevell tungt og ta innover seg. Spesielt når man ikke bare kan ruse seg fordi ting er vanskelige, nå er den tiden forbi og da må man klare deg uten.

Dagen etter så skal jeg besvare familien på de hendelsene de har nevnt, eventuelt besvare på spørsmål som de kansje har stillt meg i forveien. Jeg har ikke lov til og låve noe, jeg må frata familien skyld også. Denne dagen er det heldigvis lov til og gi en klapp eller en klem til familien etter at besvarelsen er gitt. Senere samme dag kommer familien opp på kaffe og noe “attåt”. Familien min fikk lov til og ta meg med og spise og vi snakket og koste oss i flere timer før de reiste hjem. Dette betydde mye for meg og jeg tror familien min også hadde stort utbytte av denne uken, jeg føler jeg har fått avlastet familien for løyner, skam å skuffelse. De har faktisk ikke noe skyld i mitt rusbruk, det er det bare meg ene og alene som kan stå til ansvar for.

Om du kan tenke deg et rusfritt liv, anbefaler jeg basis på det sterkeste. Det gjør så mye godt! Men det er en behandling man ikke får, man må ta behandlingen selv. For og si det sånn så jobber ikke moren din her! Jeg har 1 uke igjen i basis, deretter bærer ferden videre til Rehab-Posten hvor jeg skal være i 3 måneder. Etter de 3 månedene skal jeg være i oppføgling 11 måneder.

Som dere har fått lese i teksten ovenfor så krever det en enorm viljestyrke og pågangsmot for å fullføre, spesielt i vanskelige tider, noe det blir mange av. Det gjelder å holde hodet under vann. Sist men ikke minst må man være helt innstilt på å bli rusfri selv, ingen andre kan hjelpe eller gjøre det for deg. Jeg håper de siste innleggene om dette temaet kan være til hjelp for noen, både rusavhengige og pårørende – og også for forebygging. Dette her er ikke noe man prøver ut for “gøy” til de som tror det, for er du først hektet så blir det et helvette å komme ut igjen. Jeg har mistet så mange til rusen, både familie og venner og det er så trist. Ikke bare kjører de livet i grøfta men det blir også som om de “dør”, fordi de blir noen helt andre personer. Brutalt men sant.

Familieuka – sannhetens øyeblikk

Jeg nevnte i sist innlegg på hva familie uka gikk ut på og hva vi gjorde på dag 1, og begynnelse på dag 2. Før det var tid for den brutale sannheten og harde kjærligheten mellom oss som pårørende, våres rusavhengige, den andre familien og deres rusavhengige + de andre rusavhengige som nå er på basis sammen med de som jobber der. På dag 1 får vi ikke møtt de, og på dag to får vi ikke møtt de før vi skal fremføre våres opplevelser rundt deres rus. Her skal vi komme med noen hendelser som har skjedd, hvordan det har påvirket oss og følelsene vi har hatt. Vi sitter da alle oss som familie mot dem, der to stoler er plassert i midten. Der den ene som er rusavhengig sitter og den som fremfører som pårørende sitter. De får ikke lov til å vise noe ansiktsuttrykk eller noen form for prat eller klem, de blir kun sittende der i 30 minutter og tar i mot det vi sier, før de må gå igjen. Heldigvis startet vi med undervisningen først før det helt på slutten av dagen var tid for fremføringen. Etter dette avsluttet vi med å snakke om tanker og følelser etter dette. Jeg vet egentlig ikke helt hva som skjedde, men jeg begynte å gråte under fremføringen og klarte ikke å slutte. Hele to timer gråt jeg, da vi tok bussen tilbake var jeg så sliten at jeg havnet i seng i det jeg kom inn hotell døren klokken fem og sov frem til klokken syv dagen etter. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg bare gråt og gråt uten å stoppe, men jeg er veldig følsom av meg og gråter veldig ofte, nesten daglig så jeg var ikke overrasket, men mamma sa det var ulikt meg for jeg gråter aldri forann folk, med mindre jeg har fått litt for mye alkohol i bloet, men jeg vet ikke hvorfor jeg gråter da heller. Haha, det er skikkelig teit for om noen spør meg hvorfor jeg gråter så vet jeg ikke før, og om de spør om en grunn så sier jeg at det er derfor, selv om det ikke er det og sannheten er at jeg ikke vet.

Uansett, på dag tre startet vi igjen med undervisning som varte frem til klokken elleve. Da var det tid for at våres rusavhengige skulle svare oss på det vi hadde sagt dagen etter, der de be oss komme opp i den ene stolen som står imot midt på gulvet, person etter person. Her får vi lov til å se noe og avslutte med en klem. Her gråt jeg heldigvis ikke under våres, mens den andre familien hadde en så sterk historie at der måtte jeg virkelig holde tilbake tårene. Dette tok også ca 30 min før de gikk igjen og vi fortsatte med undervisningen. Det var mye tung info å ta innove oss, og vi var så slitne i hodet allemann.

Da klokken ble tre var vi endelig ferdige for dagen, og var bedt på kaffe og kake sammen med basisgruppa. Etter det fikk vi lov til å tilbringe tid sammen med onkelen min frem til klokken seks der vi snakket ut om alt og bestilte oss mat. Vi er en veldig åpen og ærlig familie som står sammen i godt og vondt og alltid støtter hverandre. Det setter jeg så uendelig stor pris på! Allerede neste fredag er onkelen min ferdig på basis og skal videre på noe som heter halvveis huset. Det blir en spennende tid som virkelig ser lys ut. Jeg gleder meg til veien videre og er så stolt! Dette krever virkelig en stor viljestyrke og det er så godt å se at han er motivert til dette <3

I regn og solskinns dager står vi alltid sammen, uansett hvor vondt og vanskelig ting kan være. Vi har alltid hverandre og det er det viktigste. Vell, nå skal jeg få meg noe søvn og satse på at kvalmen gir seg :-/

Familieuke – Rusavhengig – Pårørende

NB, en av grunnene til at jeg skriver om dette er for at mange tror at dette er noe koselig. Skikkelig kvalitetstid med familien, noe det virkelig ikke er. Det er hardt og brutalt samtidig som det endte godt. En annen grunn er at jeg brenner veldig for akuratt dette. Jeg har mistet mange til rusen, og vil gjerne sette litt lys på det hele.

Tidlig tirsdags morgen reiste jeg, mamma, tante og besta med toget til Kristiansand hvor vi skulle tilbringe de neste tre dagene. Vi skulle delta på familieuka ved sørlandet sykehus HF på ARA (Avdeling for rus og avhengighetsbehandling sammen med onkelen min som er til behandling der på basis, noe han selv er åpen om, og har all grunn til å være stolt av. Det er iallefall jeg.

Jeg visste litt hva jeg gikk til i og med at det kun er fem år siden vi var på det samme med tante. Denne gangen har de to byttet plass, der tante har vært rusfri i noen år nå. Jeg er så inderlig imponert og uendelig stolt, hun er virkelig et godt forbilde for min onkel, og alle andre rusavhengige, for hun hadde ingen lett vei og gå, det skal være sikkert. Jeg kan ikke forstå hvor vanskelig og grusomt det må være. Jeg krysser alt jeg har for at denne behandlingen også vil gi samme utfall til min onkel, for han trenger jeg virkelig i livet mitt. Det å se at noen man er så glad i kjører livet sitt helt til bunns er grusomt. Så frusterende å vite at det ikke finnes noe som kan hjelpe, dersom vedkommende ikke vil ha hjelp selv – Noe han heldigvis vil nå <3

På bildene er det meg, onkelen min og tante, som ble tatt i 2014 da tanten min var her <3

Som de selv har skrevet i informasjonshefte; “I går – i dag – i morgen. Det er to dager vi ikke skal engste oss for, to dager som vi kan holde fri for frykt og engstelser. En av disse dagene er gårsdagen, med dens feil og bekymringer, dens foseelser og tabber, dens hodepine og lidelser. Gårsdagen har for alltid passert oss. All verdens penger kan ikke gi oss gårsdagen tilbake. Vi kan ikke få usagt et ord. Gårsdagen er forbi.

Den andre dagen vi ikke skal engste oss for er morgendagen. Frykt og engstelse  vil ikke kunne forandre den. Gleden og sorgen er ukjent i den ukjente morgendagen. Den er hinsides vår umiddelbare kontroll. I morgen vil solen stå opp, kanskje bak et skylag, men den vil stå opp. Men før den gjør det – har vi ingen formening om morgendagen, for den er ikke født ennå.

Dette tillater kun en dag – dagen i dag. Enhver kan utkjempe en strid og overleve prøvelser av en dags varighet. Det er bare når du og jeg legger sammen byrdene av disse to fryktinngytende evigheter – I går og i morgen – at vi bryter sammen. Det er ikke opplevelser på en dag som får en mann til å bli gal – Det er summen av noe som hendte igår og frykten for hva morgendagen kan bringe. La oss derfor leve en dag om gangen”.

Familie uka består vanligvis av fire dager fra tirsdag til fredag, denne gangen er vi fra tirsdag til torsdag som vil si tre dager. På dag 1 har vi frammøte og presentasjon. Denne ganger er vi to forskjellige familier som er pårørende til to stk. Dagen består av undervisning for rusmiddelavhengighet del 1 og del 2, en film og forbredelse til familiemøte. Etter denne dagen var vi alle veldig utslitte og trøtte, og klokken 22 var vi alt i seng alle mann, eller kvinner da. Vi får heller ikke sett våres onkel denne dagen.

Dag 2 går vi igjennom tanker og følelser fra gårsdagen som bringet frem mange vonde minner og rippet opp i flere både gamle og nye sår. Etter dette hadde vi undervisning igjen fra ei dame som tidligere hadde vært alkoholiker selv men som nå jobber som ruskonsulent. Hun hadde en helt grusom og brutal historie bak seg som var hjerteskjærende å høre på. All respekt til henne som har komt der hun var idag. En slik undervisning burde de virkelig hatt på skolene, med mennesker som selv har stått i disse stormene. Noe alle burde fått med seg! Videre skulle vi familiemøte sammen med våres rusavhengige, og de andre som var på basis guppa. her fikk vi kun sett han i ca 30 min sammen med de andre som er på basis. De hadde ikke lov til å si eller gjøre noe, som om de kun satt som en statue. Dette kommer i et eget innlegg, da det var mye følelser i spill, som er veldig vanskelig å sette helt ord på.  Jeg var i seng klokken fem på dagen, frem til neste dag klokken syv på morgenen. Den søvnen trengtes veldig. Innlegget om dette kommer imorgen.

Ellers håper jeg dere får en fin dag. hver takknemlig for alt du har, ta godt vare på de rundt deg og gi et vennlig smil til alle du møter. Det skal som oftest så lite til <3 Husk at selv den beste kan gjøre feil her i livet,vi er ingen feilfrie, desverre.

Fire uvirkelig år.

Det er noe med det der, hver gang oktober er i gang så kjenner jeg en rar følelse i hele kroppen, og når det er den 17. Oktober så vet jeg det uten å sjekke. Denne dagen vil for alltid være vond uansett hvor mange år som går. Det er så rart å tenke på at det er hele fire år siden min kjære bror valgte å forlate verden. På mange måter føles det som om det var igår, på andre måter føles det som om det er en evighet siden, samtidig som det føles som om det aldri skjedde, som om han enda er her med oss. Jeg tar meg enda i å tenke på at dersom jeg trenger hjelp til noe og mamma ikke kan, så kan jeg spørre han, før det går opp for meg at nei det går jo ikke. Det å miste noen som man har så nært og er så glad i er noe som foralltid vil være vondt, slik har vi det alle.

Jeg er en person som alltid sletter alt, meldinger, av og til bilder, søkelogger, innlegg på facebook som jeg selv har lagt ut eller andre har skrevet osv. Listen er lang, det er slik jeg “rydder”, noe som er veldig kjedelig. Jeg har feks ingen samtaler fra meg og Per Inge, nettopp fordi de allerede var slettet. Jeg burde egentlig ha lært meg allerede da at jeg ikke skal slette ting, men man tror liksom aldri at man skal miste det, om dere skjønner? Uansett, idag dukket det opp et minne jeg faktisk har spart på, som jeg publiserte på facebook for fire år siden.

Det stod; “Himmelen he fått ein ny engel, pass godt på han pappa  Bli hardt uden denna gode gledespredaren. Ingen e som deg, du vil alltid ha ein heilt spesiell plass i hjerte mitt, alltid ❤”

Senere den kvelden la jeg ut et nytt innlegg med teksten var Eg sedde så stor pris på alle dei fantastiske menneskan eg e så heldig å ha i live mitt som he tilbringt denna evi varans dagen me meg å familien, å alle dei fine meldingan< Tomromme ette denna fantastiske gutten bli umuli å fylla, eg vente endå på at dei fine øuen ska åpnas ijen. D e heilt uvirkeli Ingenting kan beskriva d gode bånne mi hadde sammen. Meg å deg konne snakka om alt, d he betydd så mye at du he kåmme te meg i både goe å vonne daga  Håbe pappa tar godt vare på deg! Mi ses igjen ein vakkar dag

Jeg husker den enorme støtten meg og familien min fikk, fra familie, venner, kjente og ukjente, tidligere venner, tidligere klassekamerater, jobb kolegaer og alt mulig. Jeg husker jeg ble helt tom for ord, at så mange kan bry seg og vise sin medfølelse. Det er jammen meg sykt, og så utrolig fint!

Ellers… For ei uke, for en dag! Jeg var oppe så tidlig som halv fem tirsdags morgen for å ta toget asted og kom nettopp hjem nå ikveld. Det har vært ei tung uke, med mye tanker og følelser. Jeg kjenner jeg har vondt i både hodet og magen, og er skikkelig kvalm. Det skal virkelig bli godt å gå på nattevakt ikveld for å få hodet over på andre ting enn mitt eget tankekaos. En slags god avkobling for alt. Jeg skal skrive et innlegg imorgen om hva jeg har vært på denne uken imorgen.

Nå venter iallefall jobb, håper alt står bra til med dere <3

Den nye sofaen

Etter at jeg hadde lagt ut et nytt innlegg her på fredag så fikk jeg en telefon om at sofaen var på vei og ver der om 30 minutter. Jeg ventet egentlig ikke den før denne uken, men hadde da 30 minutter på å finne noen som kunne være med meg og bære, i tillegg til at det var 30 minutter til jeg egentlig skulle kjørt til jobb. Dere kan tro jeg var stresset! Det hele endte med at jeg og mamma fikk den under tak, før ei venninne kom og hjalp med å få inn den minste delen. Den største hadde vi ikke sjans med, så den ble stående ute til neste dag, heldigvis under tak siden det regnet.

Ellers så fikk vi den på plass, og tiden utenom det har gått til jobb, jobb og hus. Jeg satset egentlig på å flytte inn før helgen siden jeg skulle ha tatt langhelg idag, men jeg fikk et par ekstra vakter så det spørs. For min del har jeg ingen hast iallefall, så det får bli når det blir. Jeg mangler jo fremdeles masse møbler og ting, så helt ferdig blir det ikke uansett med det første, men det kommer seg. EA er alltid like spent hver uke han har kommet hjem fra pappaen sin, på hva som er blitt gjort i mellomtiden. Han var like fornøyd med sofaen som det jeg er, den er SÅ fin!

Nå er kidsa i seng så jeg tenkte å avslutte kvelden med ei ekstra treningsøkt idag før jeg også får komme meg i seng. I morgen slutter de tidligere på skolen mens jeg har fri fra jobb, så da blir det en kvalitetsonsdag på oss <3

Håper dere alle har hatt en fin tirsdag, og fått en god start på uka <3

 

Flaskesparing.

Jeg har en liten gutt som er veldig opptatt av å tjene og få penger, som han sparer. Det er ikke lenge siden han og en venn som er våres nabo laget noen tegninger som de gikk rundt og solgte, jeg tror det hele startet med at en av naboene våres ga de noen flasker de kunne pante, og da var det i gang. I tre uker nå har han dratt rundt for å plukke opp flasker som andre har kastet rundt, for å så gå å pante de. En veldig fin ting å gjøre med tanke på hvor mye flasker og søppel som blir kastet rundt, så varmer det mammahjertet at han er med på å gjøre en forskjell der, med god innsats! I tillegg har han klart å spare 1600 kr på tre uker kun fra tomflasker. Det er nesten litt sykt, og han er så kry! Det er så godt å få bekreftet på hvilken god og fornuftig gutt vi oppdrar <3 Han har allerede laget seg en lang ønskeliste med ting som han sparer til, første ut er en høytaler som han er halvveis til nå, så mye gøyere når de kan ha den gleden, fremfor å bare få og få.. 🙂

Jeg har tatt på meg noen ekstra timer på jobb denne uka, så “fridagen” idag skal brukes på Cubus, kunne ikke brukt fridagen bedre så lenge som EA er hos pappaen sin denne uken. Trening og jobb er det som gjelder for tiden, hehe!

Ønsker dere en riktig fin helg <3

Liten kjøkken oppdatering.

Jeg er den typen som liker alle årstider på hver sin måte, så selv om det har begynt å bli kaldere ute og tidligere mørkt så er høsten en så koselig tid! Jeg gleder meg så til å bare slappe av hjemme, gå i store gensere, drikke varm kakao, masse baking, tente lys og maaange jentekvelder! Det er ikke lenge igjen før kjøkkenet er ferdig, og så fort siste rest er gjort så er det egentlig innflyttningsklart, så lenge jeg kan få komt i gang med hele nedvaskingen av huset. Jeg er godt i gang da, men det er så kjedelig når hele stue / kjøkken / gang områdene er helt kaos. Jeg tok ett par bilder av hvordan det ser ut nå, nesten gang jeg viser så blir det når kjøkkenet er helt ferdig, og det skal bli så diiigg!

Det som mangler er noe av det elektriske, koble til kjøleskapet, ta på håndtak og andre småting. Til tross for det så hadde jeg en aldri så liten date sammen med lille søsteren min og kjæresten hennes igår. Jeg gleder meg sånn til å tilbringe masse tid med mine nærmeste her <3

Jeg var en tur i Vanse igår for å besøke ei venninne, planen var egentlig å gå en lang tur, istedenfor ble det en liten tur og en tur innom senteret. Jeg har jo fått sansen for gull i det siste, så her skal mest mulig være akuratt denne fargen. Da jeg selte mitt forigge hus kjøpte jeg egentlig det meste nytt, så uten at det er blitt noe særlig brukt så er det allerede byttet ut. Hehe!

Nå venter ei aldri så litta treningsøkt før jeg skal gjøre meg klar for jobb på Cubus. Håper torsdagen deres blir bra <3