“Oppmerksomhetsyk hore”

Litt underholdende at samme personer som kan si at bildene er tatt for oppmerksomhet og snakke dritt rundt de, spør meg om å få sett de og om ikke jeg kan sende de. Eller at jeg blir kaldt en “jævla hore” når jeg har vært singel i ett par år og ikke hatt sex på flere måneder nå. Jeg synes det er så lavmål å kalle noen for en hore, vi vet jo alle hva en hore faktisk er, altså really? Også har vi jo de som snakker fint til deg, men stygt om deg. Det gir jo… Null mening? Man burde i det minste kunne stå for det man slenger ut av kjeften.

En annen ting som irriterer meg er når noen trykker liker og i værstefall kommenterer et bilde til en person de snakker stygt om, eller screner det bilde og spre dritt rundt. Jeg er så glad for at livet mitt er så fint og “chill”, om jeg kan si det slik? at jeg ikke har verken behov eller tid til å legge meg opp i hva andre velger å gjøre eller ikke, det angår jo ikke meg så hvorfor skulle jeg? Jeg heier heller på oss alle sammen, og gjør man noen feil på veien så lærer man leksa si og går videre. Det er jo ikke akkurat slik at en person flyter feilfritt gjennom livet sitt heller, men det er kanskje lettere å henge seg opp i andres feil enn sine egne?

En ting jeg har erfart på disse årene som singel er at gutter ofte kan lage mer drama enn oss jenter med løyn og drittsnakk ut av en annen verden. Akkurat nå er jeg bare glad for at jeg er singel og ikke “holder på med noen”. Jeg trodde aldri at jeg i en “voksen alder” skulle miste meg selv, og endelig etter mange, mange måneder så føler jeg at den gamle meg er tilbake, sterkere og smartere enn noensinne. Det er kjipt å tenke på hvor lang tid jeg brukte på å komme over en person som likevell ikke har noe betydning for livet mitt lengre, og alle de dumme valgene som ble tatt i den eviglange “prosessen”. Jeg er helt sikker på at jeg i det tidsrommet møtte en fyr som jeg hadde hatt det utrolig fint og stabilt med den dag i dag om det ikke hadde vært for meg selv som fucka det til opptil flere ganger, fordi jeg ikke turte å slippe han inn på meg, og heletiden holdt han på avstand med unnskyldninger til at jeg “aldri” hadde tid, mens tid til å oppføre meg som en idiot, det hadde jeg…

Neste gang jeg skal bruke tiden min på en gutt igjen så skal det virkelig være noe helt spesielt der. Det skal være en gutt som faller for meg som person – dermod fortsetter jeg som nonne, ikke en hore 🙂

Disse bildene beskriver uttrykket mitt når jeg får høre “rykter” og dritt om meg selv, jeg mangler bare en skål med popcorn og en flaske vin 🙂 Vell, det var dagens lille utblåsning. Nå er det HELG, ha en bra en og vær snille med hverandre <3

Ny tatovering

Endelig etter ei uke med null aktivitet så fikk jeg dratt meg ut på topptur igjen, eller rettere sagt så var det vell ei god venninne av meg som fikk dratt meg med. Slike mennesker er så gull verd å ha, skikkelig terapiturer i nydelige omgivelser, nå ser jeg bare frem til flere. Jeg hater i grunnen å gå alene, så jeg utnytter hver mulighet jeg har dersom jeg og venninnene mine har fri og ledig tid samtidig.

Ellers mottok jeg nettopp noen bilder fra fotografen min, Joachim / @Steinbruphotography på insta og tenkte jeg kunne vise den nyeste tatoveringen jeg har tatt. Eller ny og ny, nå begynner det alt å bli noen uker siden. Denne tok jeg like før shooten, samtidig som jeg tok spraytan dagen før shooten hos Linetts hudpleie, super fornøyd som alltid!

Jeg har så mange planlagte tatoveringer at det blir sånn “elle melle” hver gang jeg skal ta en ny, men denne gangen ble det Raised by a Queen som har to forskjellige, men veldig personlige grunner bak, det stod enten mellom det eller “girl power”, siste nevnte får jeg ta en annen plass.

Nå er planen å avslutte dagen med en tur på mølla med paradise på skjermen, før det er på tide å få seg noe søvn. I morgen har jeg planlagt et koselig dag sammen med barna, som jeg gleder meg så til! Det er noe helt magisk når man først har frihelg <3

Null motivasjon & nettshopping

En av de største grunnene til at jeg sjeldent drikker alkohol er at kroppen min blir helt ødelagt etterpå. Jeg blir for så vidt aldri dårlig, men urolig sliten og trøtt. Jeg er sikker på at jeg kunne sovet en uke i strekk etterpå, og det tar som regel alltid 1 – 2 uker før jeg er tilbake som normalt på når det kommer til trening. Jeg trives best med litt trening daglig, så når jeg da blir liggende med null energi, motivasjon og alt som er, da tærer det også veldig på humøret.

Jeg kom hjem fra en helg i Aalborg på søndag, og dro rett på nattevakt. Jeg er nå ferdig med den fjerde og siste natta og skal bare ha meg litt søvn før jeg skal kjøre lillesøsteren min til tannlegen i flekkefjord. Jeg er heldigvis ferdig med jobbing for denne uka og gleder meg så masse til familiehygge og trening! Jeg elsker å jobbe, men den uka jeg har E vil jeg helst tilbringe mest mulig tid med han <3

Apropos den treningsmotivasjonen min som er på bunn fortiden, så tok jeg meg en tur innom tights.no og bestilte meg noen nye treningsklær og klokke(!) Jeg har faktisk ikke oppgradert garderoben når det kommer til treningsklær på nærmere to år tror jeg, så det føler jeg var nokså fortjent selv om jeg skal være flink å spare atm 😛

Når jeg netthandler går jeg alltid innom en nettside som heter kickback og klikker meg inn på nettsiden jeg skal handle på. Der får man igjen x antall prosent av kjøpet du handler for, rett inn på kontoen igjen. Som for eksempel tights, der får jeg tilbake 5,6%. Bare et lite tips til dere andre 🙂

Nå skal jeg få komt meg i seng om jeg skal klare å stå opp igjen om bare ett par timer. I mellomtiden håper jeg dere får en fin dag <3

Påska 2019.

Vi hadde egentlig planlagt denne turen helt siden februar men da påska nærmet seg var det mye frem og tilbake om jeg skulle være med til Danmark eller ikke. I kjent Jea stil var det å ligge hjemme og sove som fristet aller mest. Jeg hadde hatt to dagers helgen før, noe jeg aldri har med mindre jeg er i rudskogen, men etter litt innsats fra Ida så endte vi opp med å bestille turen på onsdagen likevel.

Jeg reiste ned til Aalborg fredagsmorgen sammen med bestevenninna mi, typen hennes og en god venn. Vi hadde booket oss inn på hotellet Radisson Blu Limfjord som lå rett ved gaden der alle utestedene var og ellers ganske sentralt, ellers hadde ikke jeg funnet veien hjem på kveldene for å si det sånn, haha!

Vi var fremme i 12 tiden men kunne ikke sjekke inn på hotellet før ett par timer etter, dermed tok vi turen rundt og kikket litt, spiste og kjøpte drikke til kvelden. Den ananas shakeren falt ikke helt i smak, men jeg måtte bare prøve den. Alltid når vennene mine ser noe med ananas rundt så får jeg snap av at de tenker på meg. Jeg og Ida pratet litt om å få tatt en tatovering, og da var meningen at jeg skulle ta en ananas, noe som aldri ble noe av, men jeg vil aldri si aldri 😛

Jeg hadde også en del venner av meg som var i Aalborg denne helga, så jeg pratet med ei venninne som skulle stikke innom oss på hotellet. Jeg hadde nettopp sminket meg men gikk fremdeles i pysjen etter at jeg dusja, så da heisdøra åpnet seg og 10 stk braste inn, da var vell festen i gang da? Utrolig nok fikk vi ikke en eneste klage hele helgen B-)

Når vi egentlig forlot hotellrommet aner jeg ikke. Han ene av oss prøvde å holde roen i saueflokken mens vi gikk forbi resepsjonen og ut hotellet, men selvfølgelig måtte jeg nynne i gang en kirkesermoni som selvfølgelig havnet på storyen. Jeg hadde ikke sovet noe natten før, men jeg tror vi alle var ganske slitne for da vi bestemte oss for å gå tilbake til hotellet var ikke klokke men enn 11. Det ble i alle fall en tidlig kveld, selv om natta ble søvnløs.

Lørdagen startet ganske rolig, jeg og Ida ble liggende i senga helt til vaskedama kom i 2 tiden og ville ha oss ut mens de vasket rommet. Vi tok turen til Olivia der vi ble sittende en stund før vi stakk innom noen butikker på veien hjem. Det eneste vi kjøpte var noen stygge solbriller og en hårbøyle bare for tull. Jeg klarer egentlig ikke å drikke dersom jeg har vært ute dagen før, men drikken gikk ned den, men det ga null virkning. Vi fikk i alle fall komt oss ut til slutt og jeg hadde det døøøds gøy! Kanskje jeg bare skal begynne med å gå edru på byen fremover? Neida, men det blir i alle fall lenge til neste gang! På den uka var jeg ute 4 ganger, som er mer enn jeg har vært i hele år. Det kjennes på kroppen for å si det mildt!

Det ble i alle fall en gøy og minnerik tur, takk til alle som gjorde påska så bra <3 En Spesiell takk til denne jenta som takler meg når livet er hærlig, men også når det er jævlig <3  Nå er jeg bare veldig glad for at påska er over og hverdagen er tilbake 😛

Måtte dere ha en super fin dag!

Utfor komfortsonen, @Steinbruphotography

Jeg får veldig mye rare DM’s på insta, alt ifra personer som vil være slaven min til tilbud om musikkvideoer og shoots. Jeg har aldri tenkt tanken på at feks fotoshoots er noe jeg ville gjøre, helt frem til jeg mottok en melding fra Joachim i begynnelsen av Februar. Dersom man sjekker han ut på instagram “Steinbruphotography”, så ser man at han er dyktig, i tillegg hadde jeg bare en følelse på at dette var noe som ville vært bra for meg.

Bildet ovenfor er tatt fra shooten med Joachim /Steinbruphotography <3 Verdens hærligste fyr!

De siste to, tre årene har jeg slitt veldig mye med meg selv og min egen selvfølelse, noe jeg enda dealer med. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å beskrive det, for det jeg som oftest deler er når jeg er på toppturer eller finner på slike gøye ting, mens jeg snakker aldri om de dagene jeg takker nei til sosiale sammenkomster kun fordi jeg føler meg som dritt, eller den gutten jeg lot gå fordi jeg aldri turte satse, kun fordi at jeg føler meg som ett null, eller de dagene jeg går uten mat, eller de dagene jeg spiser meg ihæl – Det er en vanskelig balanse akkurat det der, og jeg har et veldig anstrengt forhold til mat. Da jeg gikk til utredning for bipolarlidelse våren 2017 fikk jeg også høre at jeg hadde en slags spiseforstyrrelse, men jeg vil ikke akuratt kalle det for det. Alt sitter jo kun i mitt eget hode, som feks da jeg skulle ta en operasjon i Januar og tenkte at dette skulle være en ny start for meg, nå skulle jeg endelig få det fint, men for å få det fint måtte jeg slutte og spise. Delvis fordi jeg ville ned i vekt, og delvis fordi jeg er redd for mat (Reagerer på mye matvarer som gir meg store smerter), så det jeg gjorde var å slutte å spise i 9 dager, før jeg “tok til ved” igjen.

Et behind the scene bilde tatt av Ida, under shooten min Joachim. Det er så morsomt å se forskjellen på når noen legger ut et bilde i bikini, eller i undertøy. Ca samme plagg, men det er likevell så mye værre i undertøy… Hvorfor?

Jeg har prøvd alt mulig for å få et bedre forhold til meg selv, men av og til tror jeg bare man må gi litt faen og kaste seg ut av komfortsona si, for der har jeg virkelig grodd fast de siste årene. Så der stod jeg inne på et lite hotell rom nesten helt naken sammen med en helt ukjent person og bestevenninna mi, og følte meg så bra – innvendig! Jeg har vært den personen som tviholder på dyna for å dekke meg til, livredd for å vise meg selv til bare fuck it – Jeg er som jeg er, så enkelt som det.

Jeg bruker selv veldig mye tid på instagram, og der er det ikke gutter jeg “stalker”, eller er rundt å ser på, det er jenter! Man skulle nesten tro jeg var lesbisk, men jeg er ikke det altså, men jeg bare elsker å se jenter som stråler av trygghet, som ser rå bra ut utifra utstrålingen deres, og som lykkes her i livet. Så om noen vil kalle meg oppmerksomhetsyk, hore eller whatever, værsegod. Om noen endrer synet sitt på meg som person på grunn av et bilde, så kjenner dere meg ikke uansett for et bilde har ingenting med meg som person å gjøre, og en kropp trenger ikke ha noe tilknyttning til noe seksuelt, langt ifra 🙂

Kanskje kommer det et eget innlegg med bildene fra shooten etterhvert, om det er noe dere vil se?

Ellers så håper jeg dere får en fin dag, og at vi alle kan begynne og være mer snille med hverandre og godta at vi alle er forskjellige, noe som er helt okei så lenge vi selv har det bra med valgene man tar.

Spraytan #Linettshudpleie.

På torsdag i sist uke hadde jeg booket meg en time hos Nancy på Linettshudpleie for Spraytan, like etter at timen var booket reklamerte de for vårtilbud med 30% på blant annet spraytan så det passet meg helt supert. Jeg hadde enda ikke vært der etter at de har åpnet salongen i ett nytt bygg like bort forbi forige sted. Nå holdet de til i andre etasje i athene bygget på åmot, der hadde de fått det så utrolig fint!

Bildet er tatt rett etter spraytanen, hos Linettshudpleie.

Jeg hadde booket meg denne timen siden jeg skulle ha en shoot på fredagen, og føler meg alltid så mye bedre med litt brunfarge på kroppen. Overfladisk men sant. Jeg er den typen som aldri kan bli brun nok, og skulle mer enn gjerne vært født med en annen hudfarge. Jeg har også satt meg et mål om å slutte og ta solarium, igjen! Jeg er helt vill på det der. På en uke kan jeg bruke rundt 1000 kr kun på solarium, i tillegg så går dette veldig ut over huden min. Jeg vil jo aller helst at den skal holde seg fin så lenge som mulig, så da er det virkelig på tide at jeg tar tak i problemet. Etter all denne grillingen i solariummet så mistenkte tatoværen at jeg gikk på “barbie dop”, mens de på jobb spurte hvilken slevbruning jeg hadde brukt. Bestemor derimot, hun kjenner meg såpass at hun sa “Så brun du er, solarium du har tatt?” Hehe. Men så lenge spraytan og selvbruningskremer finnes så burde det ikke bli noe problem å slutte, vi får krysse fingrene for det.

Bildet ovenfor er et av bildene fra shooten sammen med Joachim Goa Steinbru (@Steinbruphotography på insta, verd og sjekke ut!) Han er helt rå på det han driver med, så utrolig dyktig!

Selv om jeg fremdeles har brunfargen fra sist spratytan så har jeg allerede booket meg en ny time hos Nancy med spraytan idag, sammen med Ida. De kjører ett venninnetilbud på 290, noe som virkelig er verdt det. Nå kan vi reise brune og blide til DK på fredag 🙂

#Yolo

Hola ppl! Endelig tok jeg meg litt tid igjen til å logge innom her. De siste nesten to månedene har kun gått til jobb, trening og “hjemmeværende”. Jeg har vært lite sosial og for det meste brukt de få helgene jeg har hatt fri på å legge meg til å sove ifra alt mellom klokken 20 – 22. Jeg har kjent på hele kroppen lenge at den har vært sliten, så nå når jeg endelig føler meg “i form” igjen, så har det vært fantastisk med en uke fri til å koble av alt og bare være. Det er en av de mange fordelene med å jobbe turnus, der jeg ofte har en fri uke innimellom. Jeg har funnet på så mye gøy både med familie og venner de siste dagene som jeg virkelig kan leve lenge på. Alt ifra toppturer, familiebesøk, roadtrips, fotoshoot, shoppingsturer og husplanlegging. Er det dette som kalles balanse? Hehe.

Fredagen tok jeg turen til Stavanger sammen med ei venninne, der jeg hadde en shoot på sola kl 12. Jeg har grugledet meg så lenge til dette, men turte endelig å ta steget. (Jeg kommer til å lage et eget innlegg om dette etterhvert). Det hele gikk så mye bedre enn forventet, og jeg er så glad for at jeg bare kastet meg i det. Etter shooten tok vi en rask tur innom Kvadrat for litt mat og shopping der vi plutselig fant ut at vi skulle ta en spontantur til Vigeland på “storfest” der spelloppmaker, ingenting og rotlaus skulle spille. Av erfaring så er det alltid spontanfyllene som blir gøyest og alt lå til rette for en bra kveld.

Vi fikk komt oss hjemover etter noe som føltes som en evighet på bilturen der vi havnet midt i rushen. Ferdig stelt for kvelden var jeg allerede så da var det bare å få komt seg til Lyngdal så Ida kunne få gjort seg klar, før vi tok turen videre til Vigeland.

Tenk at denne lille frøkna som er nesten 8 åt yngre enn meg skulle vise seg å bli en av mine aller nærmeste venninner, på 6 året. Jeg er så evig takknemlig for det og alle sprellene vi finner på sammen <3 Ikke bare har vi det gøy, men vi kan også ha de dypeste og mest seriøse samtalene sammen. Virkelig gull verdt!

 

Ellers skal jeg ærlig innrømme at jeg fikk ikke med meg en eneste sang, og har ganske så blackout fra denne kvelden, men ut ifra snap så ser det ut som jeg har hatt det gøy, haha. Jeg drikker ikke så ofte alkohol fordi jeg blir så sykt dårlig, og kroppen er ødelagt i ei uke etter. Så med tanke på denne helga, der Danmark står for tur på fredag igjen, så tenker jeg bare… Hjelp. Men det blir nok bra, og det blir ivertfall leeeenge til neste gang etter dette, det kan jeg skrive under på allerede 😛

Håper helgen deres har vært fin, og startet på uka har vært bra <3

Trollpikken.

Tidligere i år var jeg med ett par venninner til “trollpikken”, i ryfylkeheiane. Siden den gang har jeg lovet barna og ta de med en gang, og endelig fikk vi komt oss bort, sammen med søskenbarnet mitt og sønnen hennes. Dette er en liten tur på rett under 5 km til og fra parkeringplassen, og passer perfekt for barn.

Ett par timers kjøring, ett par timers tur, strålende sol, matpause og is på hjemveien i godt selskap, skikkelig onsdagshygge <3

Nå er jeg nettopp ferdig på nattevakt, klar for å gripe denne dagen – uten søvn. Jeg har så altfor mye å gjøre idag, før jeg tar helt frihelg sammen med favoritten min. Gjett hvem som skal være glad da klokken passerer leggetid for små (og store) ikveld. Måtte dere ha en fin dag, nyt den!

Ukens catch’up

På søndag hadde pappa bursdag og hadde blitt hele 49 år. Helt sykt å tenke på at vi snart har vært uten han i 20 år. Jeg tenker fremdeles på hvordan livet hadde vært dersom han hadde vært her med oss, og tror aldri jeg klarer å legge bort disse tankene. Samtidig tror jeg noe av det viktigste jeg har lært meg her i livet er å gi slipp, for mennesker tar andre veier både via døden, men også levende. Vi fikk iallefall satt ned noen hvite roser på grava, sammen med noen lys. En liten sannhet er at jeg er oftere på grava til broren min, enn jeg er hos pappa, selv om de ligger rett ved siden av med kun bestefar liggende i mellom. Hos pappa er jeg kun på bursdag, og døds dato / måneden.

På tirsdag tok jeg en ny tatovering, med en liten tekst midt på magen! Som alltid er det Svenni (Svennis tattoo) i Lyngdal jeg går til. Videre den dagen tok jeg en spontantur til Kristiansand sammen med ei venninne for litt shopping, kos og hygge. Det trengtes virkelig<3

Også ble jeg stoppet i storkontroll av veivesenet på vei til jobb igår, jeg var sikker på at jeg var fuckt der. Av alle feil som bilen min har fortiden, som at jeg kjører på 3 19toms piggdekk, 1 sommerhjul, stor sprekk i frontruta etter at en lastebil sprutet en stein på meg i forbi farten, samtidig som bilen knirker både fremme og bak med noen grisehylende bremser, disco av varsel lamper har jeg også men alt de hadde å klage på var et lite klistermerke i frontruta. Snakk om å slippe billig unna. Jeg har iallefall booket meg enda en time på verkstedet. Jeg lovet meg selv at når jeg hadde kostet på den bilen 200K så var det nok, jeg ga tross alt ikke mer enn 76(?) for den, men det føles liksom forsent å snu nå?

OG jeg har visst slengt meg på en aldri så liten tur til Danmark i påska, jeg har faktisk aldri på mine 26 år vært på drikketur der. Jeg får alltid høre av venninnene mine som bor andre steder at de aldri får meg ut av bygda for å drikke, og det stemmer ganske bra, haha! Men nå er #RusseJea klar :))

 

Ellers har jeg jobbehelg på planen, både nattevakt og cubus. Det er stortsett det dagene mine går til, jobb, toppturer og familie, en fin balanse <3 Sååå, nå vil jeg bare ønske dere ei riktig god helg <3

“Dette livet er ikke for alle”

Vi vet alle at livet ikke varer evig og vi vet aldri hva morgendagen vil bringe, men som liten hadde jeg en litt annen teori, enn hva som skjer i det virkelige liv. Jeg trodde døden var noe som skjedde når man ble gammel, etter at man hadde levd et helt liv til det fulle og siste. Jeg rakk ikke å bli eldre en seks år før jeg fikk oppleve at dette ikke stemte, da jeg plutselig mistet pappaen min. Jeg kom over en artikkel igår med overskriften “Det er et helvete å miste en forelder, så ikke si at jeg må “komme meg over det”, dette vil jeg påstå å si at gjelder uansett hvem man mister, forelder, søsken, familie i seg selv eller venner. I den artikkel om hun som mistet pappaen sin av kreft sier hun “Noen sier at sorg er en «prosess». Jeg er ikke enig. Dette ordet innebærer at at sorgen har et sluttpunkt, men det stemmer rett og slett ikke. Man sier ikke bare plutselig, «Yes! I dag har jeg sluttet å savne min pappa” og det er så sant!

Jeg har mistet mange, og av mine to nærmeste var det pappaen min da jeg var seks år gammel, og broren min når jeg var 23 år gammel. Det verste man kan få fortalt fra andre er “du kommer over det”, eller “tiden leger alle sår”. Jeg opplevde dette tidlig i livet og ble veldig fort en “voksen” person som raskt fikk andre perspektiver på livet. Det å gå igjennom en sorg etter å ha mistet noen som betyr så mye for deg er virkelig noe av det verste livet har å komme med, og det finnes dessverre ingen sluttfrist på når det “går over”, fordi det gjør det aldri. Det er og forblir en sorg du bærer med deg videre i livet, et tomrom som alltid vil finnes der, med en smerte som alltid vil være vond.

Både pappa og lillebroren min døde av selvmord, men jeg ser på deres valg som to helt forskjellige, og har en helt annerledes og dypere sorg til broren min, en jeg har for pappa. Til pappa har jeg alltid båret en bittersorg til, uansett hvor rart det kan høres ut. Jeg har selv opplevd mye, og jeg har selv – heldigvis for mange år siden, kjent på den følelsen at jeg ikke vil leve mer, og videre hatt det utrolig vondt med meg selv. Årene på ungdomsskolen er helt ærlig de verste årene i mitt liv, men det er også de årene jeg aldri har fortalt en eneste sjel om hva jeg gikk igjennom, hvilke følelser jeg hadde og hvilken smerte jeg følte – Det var et rent helvete som jeg er så glad for er over. Det er noe jeg aldri kommer til å prate om, og det spiller ingen rolle lenger fordi jeg overvant det hele og ble en så sabla bra person som jeg er den dag i dag! Det jeg vil frem til er, at jeg skjønner at han har hatt det veldig vondt med seg selv og at livets slutt kan virke som eneste utvei, men når man har to barn, så skjønner jeg ikke hvordan det vonde kan overvinne alt det gode. Hvordan man kan ønske å reise fra to små barn som virkelig hadde trengt pappaen sin. Hvorfor vi ikke var nok.

Etter at jeg mistet pappa har jeg alltid levd med en frykt for at noen andre nært meg skulle velge å ta livet sitt, og jeg har alltid kjent på en vond følelse at det blir å skje. Etter at lillebroren min begynte i første klasse fikk jeg et stort behov for å passe på han, at han stod opp på morgenen, gjorde klart skolemat, passet på at han kom seg trygt frem og slik varte det til jeg gikk over på ungdomsskolen. Han har alltid vært en svært sårbar gutt, om han var nedfor kunne man se det på hele han. Det er så hjerteskjærende å se når de du er glad i har det vondt, og det var noe han ofte hadde. Etterhvert som han ble eldre å begynte på vgs så begynte han å tilbringe mer tid utenfor dørene her hjemme og var ofte sammen med venner. Det var som en ny gutt, og man kunne som oftest se et skikkelig gledes smil på den gutten.

Likevel hadde jeg alltid denne frykten i bakhodet, den frykten som jeg hadde båret på siden jeg var liten. Den frykten som slo meg midt i ansiktet en sommerdag i august 2014. Det er en samtale jeg aldri kommer til å glemme, og det verste med det hele var at jeg var ikke overasket, det var som forventet. Det var bare så utrolig vondt å få høre det. Han kom ikke lengre enn “Du vet det pappa prøvde på”… før tårene mine fosset nedover kinnene der vi stod parkert på ei busslomme like utenfor leiligheten til en kompis av oss, der han skulle på fest. “Jeg har også prøvd på det”, fortsatte han. “Dette livet er ikke for alle, og det er ikke noe for meg”. Jeg hører fremdeles disse ordene på repeat i mitt eget hode, og de er fremdeles, så lenge etterpå – like hjerteskjærende, selv om jeg er utrolig takknemlig for at han var ærlig med meg og åpnet seg opp så mye og fortalte meg alt.

Jeg kjenner hvordan det knytter seg i hele halsen av å skrive dette innlegget. Klumpen i magen føles mye større ut enn det å gå høygravid, og den er der for livstid. Jeg visste på forhånd hva som kom til å skje, jeg visste at uansett hva jeg gjorde så ville det ikke endre noe, men jeg klarte ikke å la være for å kjempe, sammen med resten av familien.

En snap jeg sendte til mamma en av alle de gangene hun var urolig <3

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid kjent på den følelsen at dette kom til å skje, jeg har alltid tenkt på hvordan jeg kommer til å reagere, hvordan jeg skal håndtere noe så jævlig. Hvordan jeg skal være forberedt, blir man egentlig forberedt på noe slikt? I et helt år kjempet vi, og på det året prøvde han flere forsøk tidligere uten å lykkes, helt frem til oktober 2015.

Denne sorgen går aldri over, men den varierer. Noen dager ser jeg tilbake på alt det gode å kan le litt for meg selv, mens noen dager gråter jeg mens jeg ser jeg tilbake på alt det vonde vi opplevde og det å ikke ha en så viktig person her med meg, med oss. Hans død minnet meg på så mange ting fra barndommen som jeg hadde fortrengt helt, og det ble som å gå igjennom alt på nytt. Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne fått en siste klem, et siste farvel, eller bare et brev å se tilbake på. Det finnes de dagene der man bare skulle ønske man kunne klikke på next, i håp om at neste dag blir bedre.

For et savn </3