Singel / Forhold?

Etter at jeg ble singel i begynnelsen av 2017 var jeg fast bestemt på at jeg skulle bruke tiden etter på meg selv. Hjertet mitt, uansett hvor klisjè det høres ut som, tilhørte en annen, dermed tenkte jeg med meg selv at dette var noe som fikk ta den tiden det trengte på å komme over det. Jeg har egentlig aldri vært en person som har vært avhengig av andre på noen som helst måte. Jeg husker fremdeles da jeg var liten, etter at jeg opplevde samlivsbrudd mellom mamma og pappa, der vi måtte flytte fra vårt eget hjem og alt som skjedde i tiden etter, så tenkte jeg med meg selv at jeg skal aldri være avhengig av noen andre, jeg skal aldri trenge noen andre enn meg selv og jeg skal eie alt som er mitt. Som sju åring hadde jeg allerede bestemt at den dagen jeg fikk meg min egen bil, eget hus, eget alt – da skulle det være mitt, så sånn sett har jeg alltid hatt et godt “grunnlag”, om man kan si det slik? Jeg trivdes best i forhold før og har hatt to langvarige, men jeg har aldri vært den som har hatt kjæresten som første prioritering, eller den som aldri får nok tid med han. Jeg er veldig glad i alenetid, venninnetid, familietid og alt annet også, haha, så kommer liksom en eventuell kjæreste etter det.

I disse to årene etter har det vært skikkelig godt og ikke minst nødvendig å bare vært meg, og hatt fokus på meg selv. Det verste med å bli singel var egentlig det å måtte sove alene og vite at det ikke var noe person der når jeg våknet, verken ved siden av meg eller tilgjengelig på mobilen. Mens nå, jeg elsker å sove alene. Det kommer til å bli skikkelig rart den dagen jeg plutselig skal sove med noen andre igjen. Det som engang var min største trygghet har endret seg til at jeg selv ble mitt trygghets punkt, og akkurat det er skikkelig digg. Jeg synes forelskelse og kjærlighet er så sykt skummelt.

Jeg var nesten helt sikker på at jeg alltid kom til å føle det slik, og bare ville være alene. Jeg har E og kattene liksom, hva mer trenger man? ;p Men tiden endrer seg visst og det samme gjør jeg, for da jeg kom hjem idag kjente jeg skikkelig på at det hadde vært godt å hatt noen å kommet hjem til, noen å lagt mat til, og i det hele tatt bare noen å brukt tiden på. Kanskje har jeg blitt litt påvirket av alle venninnene mine som har havnet i lykkelige forhold, at jeg selv har begynt å cravet det litt, hvem vet… 🙂 Spesielt nå som jeg bor hjemme hos mamma, og kjenner jeg savner skikkelig å ha noe eget. Siden hun bestemte seg for å beholde barndoms huset som jeg egentlig skulle kjøpe, så er hus jakten i full gang, men jeg er jo så sykt kresen også, og ubesluttsom, som bilen jeg la ut for salg, jeg fikk bud  på den, men takket likevel nei. Haha, jaja! Den er jo min store kjærlighet enn så lenge <3

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg